tirsdag, september 18, 2007

Hvordan føles det å være norsk ?

Hvordan er det for deg å være norsk og en alder av 20år. For den saks skyld, norsk og 40år ?


Wiwik og kjæresten Didi på sykehuset i dag

Wiwik er nettopp fylt 20år, hun er nummer tre av seks søsken. Eller en blandt 12 viss en teller med halvsøsken. Wiwik jobber hos oss og passer David, og får sin lønn hver måned. Hva gjør du når du får lønn??

Ennå Wiwik har en drøm om utdannelse og en god framtid for seg selv, går hun rett hjem og deler ut lønna si slik at hun kan betale skole til småsøsknene sine, hun betaler husleie og hun kjøper mat til familien. Ingen av de andre søsknene er med å hjelpe, og Wiwik står alene om å hjelpe til hjemme.

Pappaen til Wiwik kjører becak, men er nå så gammel og svak at han klarer ikke jobbe mer. Mammaen til Wiwik lager mat og selger rundt omkring på gatene, men er nå så syk at hun i går havnet på sykehuset.
En Kakek og en David som er glad i hverandre

Bekymringene, ansvaret og tankene var plutselig blitt for mange for 20årige Wiwik. Hun kom til meg i går og gråt og trengte trøst selv. Rådvill om hva hun skulle gjøre, mangelen på penger, syke foreldre ............

Wiwik sov i natt på sykehuset, utenfor døren til rommet til moren. Ingen fikk lov å komme inn, før klokka 12 i dag når det var visitt tid. Det var en sliten Wiwik vi møtte på sykehuset.

Klager dere på sykehusene der hjemme?? Da skulle dere vært på rumah sakit Pringadi i Medan.
Byggningen er helt ok, ganske ny. Men resten var ikke så imponerende.
Gangene på sykehuset (litt vanskelig å se)

Vi kommer inn i gangene, og det er helt fullt av køer og folk som venter. Oppe i 4 etasje der vi skal, ligger det masse folk på gulvet på matter, som venter på å få komme inn til sine som er syke.

Vi kommer akkurat i tide til visitt tiden, og rundt senga til mamma Wiwik er det masse folk. Legevisitt. "Du har nyresvikt, og begge nyrene dine er helt ødelagt. Du må vaske blodet ditt så lenge du lever hver dag"
Mammaen til Wiwik tar imot beskjeden fra legen og begynner og gråte. "Nei nei ikke gråt, da stiger blodtrykket ditt og du blir så stressa. Hysj hysj. Hvorfor er du redd? Jeg er jo her og skal fikse deg, bare vi får det fattigbrevet hit så kan vi begynne".

Mamma Wiwik ligger på intensiven med 12 senger på rad uten noen gardiner eller skjermbrett. Rundt henne ligger det pasienter i koma, med pusteproblemer og alt mulig utstyr. Alle hører hva som blir sagt til hver av pasientene, pasientvern hva er det??

Mammaen til Wiwik trenger dialyse, rensing av blodet helst hver dag. Før behandlingen begynner trenger hun og en ultralyd av nyrene. Men ingenting av dette vil de starte på før de har fått fattigbrevet fra sjefen i landsbyen. Men et fattigbrav er ikke gratis å få seg, for viss en trenger det fort så er det lurt å betale for seg. Wiwik trenger brevet før mammaen har ligger på sykehuset i tre dager, ellers må de begynne å betale. Samtidig som behandlingen på moren bør skje så fort som mulig før hun blir forgiftet av sitt eget blod.

Dette er et tøft samfunn å leve i, jeg har ikke penger til å holde mamma i livet.

Vi må gå, den lille timen det er lov å ha besøk er over. Vi kan se redselen til mammaen til Wiwik i øynene, hun vil så ha noen nær seg. Men her er det strengt, ingen utenom visitt.
Nenek (mammaen til Wiwik) roper lavt når jeg går, hils masse til barna mine David, Marielle og Benjamin.

Kan dere be for Nenek, Wiwik og familien om at ting må ordne seg greit. At fattigbrevet må bli ferdig i tide, at Nenek må få god behandling og at de må få hvile.
Be og for Kakek(pappa til Wiwik), som er svak og ofte syk.
Be om at de må få se Jesus.

1 kommentar:

Liv Jorunn sa...

Jeg sitter her med tårer i øynene! At det går an...
Hils masse til Wiwik fra meg. Gi ho en stor klem.