søndag, september 30, 2007

Det kosta blod å være hvit i dag

Det var en klar og blå himmel vi stod opp til i dag, det betyr- VARMT. Vi hadde en rolig og avslappet morning før vi satte oss i bilen alle 5 og reiste til GKPI Immanuel i Muliorejo. Ikke så veldig langt å kjøre, men det er ut på landsbygda.

Vi ble tatt godt imot når vi kom, med kaldt vann å drikke i varmen (vanlig å servere varmt vann, men her har de forstått hva vi liker).
Gudstjenesten begynnte 10.30, det var Kjell Audun som skulle få tale i dag. Han talte over teksten om Sakkeus, hvem Jesus ønsker å ha kontakt med og hvordan Jesus var mot folket.

Jeg må si at i dag var Marielle, Benjamin og David flinke i kirka. De satt i benkene uten ryggstø i en 35 graders varme i 2 timer, uten for mye masing. Ikke verst til å være mine barn !!:)


Det var flott å få sitte der, høre sang fra hjertene. Se alle biblene som blir åpnet og ørene som villig lytter til Guds ord.
Gudstjenesten var over og vi fikk hilse god søndag til folket i kirka. Det var veldig kjekt, de var ikke redd for å ta kontakt og prate med oss.

David var helt i gir, ut på landsbygda å lete etter ender, hester og alle slags dyr. Men han fikk ikke gå aleine, det var vel minst en flokk på 20 barn som fulgte etter han, så på han tok litt på han, lo av han og ville så gå ved siden av han. Når han kom løpende inn i kirka, kom hele gjengen på 20 barn full fart etter. Morsomt å se på. David og Abang
Marielle syns ikke det var så morsomt, hun løp litt og fikk en skokk etter seg. Stoppet hun, ble hun full av hender som ville ta på håret og kinnet hennes. Jeg måtte løpe bort og forklare at det var ikke så kjekt å bli tatt på slik, hun vil ha venner å leke med som prater med henne og ikke tar. Så viss de ville hun skulle komme tilbake i kirka, måtte de heller prate og ikke klype og ta på henne. Det ble litt bedre etter det. Benjamin holdt seg for det meste inne med mannfolka, der ble han ikke plaget.
Det var masse barn i kirka etter gudstjenesten. De sang for oss, og vi fikk synge for dem. Marielle var så modig at hun sang en sang for dem helt alene på engelsk.

Marielle synger for barna

Noen som vil se oss spise
Vi ble invitert til middag i ett hus ikke langt unna kirken, fikk masse og god mat. David hadde ikke tid til å spise, han ville ut finne Abang som han hold seg fast til, og løpe rundt. Men helt trygt var det ikke, for han er hvit alene der ute. Etter en liten stund hørere jeg en David som griner høyt, jeg løper ut. Der kommer han med blod i munnvikene. Hva har skjedd ??
Det er ikke lett å holde fingrene unna når en hvit ankommer landsbyen, og en hånd ble for hard. Lille David ble kløpet til blods av beundrere. Ikke bare bare å få så mye oppmerksomhet;)
Men det varte ikke lenge før det var ut igjen, lete etter pinner og dyr.
Når det var på tide å komme seg hjemover, var det David som nekta- han ville bli igjen.

Kan dere se David inni der?

Det var kjekt å få komme til Kirka Immanuel dag, møte folket og bli kjent med nye. Men det var og godt etterpå, å reise til svømmebassenget på skolen og kjøle seg helt ned !!!


"Hold dere nær til Gud, så vil han holde seg nær til dere" Jak 4.8a

Et av versene vi fikk høre i kirken i dag.

torsdag, september 27, 2007

Buka puasa

I går reiste jeg, Benjamin, Maren og Jørn til Jaring Halus, vi var invitert til å være med på buka puasa fest. Det vil si å åpne fasten på kvelden. Vi kom til et ferdig dekka måltid, med lontong(rispudding) sammen med grønnsaker og saus. Det ble servert frukt og litt kaker. Vi satt der og nøt den herlige brisen fra åpne vinduer mens vi venta på folket som skulle komme. Moskeen begynte sine bønnerop, og vinduene ble raskt lukket etter tradisjon ute på øya. Tiden var inne, og vi kunne alle begynne å spise. Kunne se at ansiktene friska litt opp etter å få mat å drikke i seg. Tallerken var tom, og alle muslimene reiste seg for å gå i moskeen for å be, før de kom tilbake igjen for å spise mer. Det ble tomt i rommet, bare oss norske igjen. Men så fylltes rommet opp igjen, og praten gikk igjen. Så var det ikke lenge etter det igjen, at alle begynnte å reise seg for å gå i moskeen igjen. Vi tok oss en tur bort til Ibu Nur, hvor vi fikk sitte å prate sammen. Det ble en koselig kveld med spill, prat og mat. Når vi satt der hørte vi noen rop fra moskeen vi ikke hadde hørt før. De ropte høyere og høyere, fortere og fortere på guden sin. Jeg spurte hva dette ropet var. Det var en måte å rope på guden slik at en glemte alt rundt en, slik at det bare var allah som sto i hode på dem.

Det var suksee å ta med kinasjakk.
Agus med lillesøsteren Anisa, hun har fått stygge blemmer i huden som sprekker.
Det ble og en "innholdsrik" natt med masse mygg på rommet, for å ikke glemme alle rottene og musene som herjet rundt hodene våre.
Utsikten fra rommet vårt

Det var lenge siden Benjamin har vært med til Jaring Halus, og første gang han lå over. Han var klar tidlig med fiskestang og hov, til å fange små levende skapninger. Her er han sammen med sin venn Agus, som ofte er med Benjamin ut på jakt.
Benjamin fikk seg en Belangkas


Ibu Nur og Ibu Wati ble med oss i bilen tilbake, de skulle til byen Stabat å rapportere fra barnehagen. Vi kom i prat om hvordan det går med brønnen. Det holdes ennå på å borres etter rent vann. Etter 3 forsøk så det ut som det skulle lykkes. Etter to dager med vann, stoppet det. Nå vet de grunnen. De glemte å slakte en hvit høne på området der de borret. Så de planlegger nå å slakte et hvit høns ved området slik som sjøånden spør etter, og da vil nok vannet strømme.

"Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg:Gi meg og drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann"

Joh 4.10

lørdag, september 22, 2007

Har ingen mamma mer


Det var sterkt å se lille Adik Wiwik på 12år i dag. Når vi kom i dag så smilte han, sprang ut med David og lekte. Etter en stund var det bønnehandling inne i huset, og vi kunne inn å se ansiktet til Nenek for siste gang. Det var akkurat som det da gikk opp for Adik at han hadde mistet mamma, han ble helt knust. Tårene rant og når de skulle dekke ansiktet hennes, ville han ikke det skulle skje.
Ingen kunne holde tårene tilbake ved å se på guttens savn etter mamma.
Husk på dem alle når dere ber !!!

Hvilken venn vi har i Jesus

I dag var det tid for at Nenek skulle gravlegges, og vi kom for å vise og dele vår sorg sammen med familien. Mange samlet seg i huset til Wiwik, og det var satt opp telt ute som vi satt under. Tradisjonen innen islam er at de bader liket før de kler det i hvite rene klær. Dette for at hun skulle være ren og klar til å forlate denne verden. Det sto et eget telt der hun ble badet, for så å bli bært inn i huset der vi kunne få se henne og de skulle be bønnene for henne.
Ansiktet hennes var så fint, hun lå der fredelig og uten synlige smerter. Mange tårer ble felt.
Vi fikk sitte der inne og høre når de ba om at deres gud måtte ta henne til seg, og måtte tilgi hennes synder slik hun kunne nå himmelen. Det var en rar følelse å sitte der inne.
Etter bønnehandlingene i huset, ble hun båret ut i moskeen der det og ble bedt. Så gikk vi mange ned til gravplassen der hun skulle gravlegges. Det en full gravplass, der det ikke er tradisjon for å pynte på gravene. Vanskelig å finne plass å sette beina mellom alle gravene for å komme frem til plassen der Nenek skulle gravlegges. Det ble gravt et dypt hull og 4 menn sto nedi for å løfte henne ned. De passet på at hodet lå i deres bønneretning, og kroppen ble plassert sidelengs i grava.
I det de begynnte å grave over jorda hørtes det høy og fin musikk fra en kristen begravelse på andre siden av muren.
"Hvilken venn jeg har i Jesus, alt han vet og alt formår......"
Det gikk frysninger i meg, og jeg ble fyllt av en god følelse.
Hvilken venn vi har i Jesus, alt han vet og alt formår, tyngste byrde han oss letter, når til ham i bønn vi går. Akk men titt vår fred forstyrres, sorg og møye blir vår lønn.Blott fordi vi ikke bringer, alle ting til ham i bønn.
Blir du fristet eller prøvet, syntes livet kamp deg hård.Aldri skal du mistet motet, når i bønn til Gud du går.Selv om kjærest venn deg svikter, aldi svikter deg Guds Sønn.Han alene deg kan trøste, tal til ham om alt i bønn.
Blir ditt hjertet fyllt av uro, tror du trengsler forestår. Jesus er den beste tilflukt, når til ham i bønn du går. Kan en sådan venn du finne, som Guds egen kjære sønn?Bær i gleden som i sorgen, alle ting til Ham i bønn.

fredag, september 21, 2007

Vi vil savne Nenek

I kveld kom den triste nyheten om at Nenek (mamma Wiwik) døde på sykehuset. Hun hadde noen tøffe siste dager i livet sitt, med masse smerter. Hun fikk mange diagnoser bare siden mandag da hun ble innlagt. Nenek var ei god dame, som alltid tok imot oss når vi kom. Var det lenge siden vi møttes så spurte hun Wiwik hvordan det gikk med oss.
Hun jobbet det hun kunne til slutten , bakte på småkaker som hun solgte for å få mat til familien.Hun etterlater seg 7 barn, fra 11år opp til rundt 30år. Mange vil savne Nenek.

David har fått en spesiell plass i hjertet til Nenek og Kakek, og på sykehuset spurte hun ofte etter David. I går fikk David treffe Nenek, klappe henne litt på armen.
I morgen tidlig er det begravelse. Vi får alle se Nenek før hun legges i graven.
Vi er mange som har bedt, jeg tror Jesus har kalla. Så må vi håpe og be om at hun tok imot !!

Be for dagen i morgen.
"Be så skal dere få"

torsdag, september 20, 2007

David på skolen

Her hjemme kaller vi det skole, Benjamin og Marielle lurer veldig på hvordan denne skolen er for David. Men egentlig er det bare en playgroup hvor vi leker sammen 5 barn. David, Filip, Martin, Luka(Australia) og Alysa (Canada). Men du så stas det er å få rulere fra hus til hus hver uke og synge sanger og leke sammen. Disse norske små guttene begynner å hente opp litt engelske ord etterhvert, og synger godt med på engelske sanger.
Vi hadde denne uka om kjøretøy, og da var det på sin plass med en becak tur ut på picknic og spise is !!!

Berit spurte om tips til aktiviteter på sinn blogg, så gjør jeg det samme. Livet i sjøen, hva kan vi finne på å lage da???

tirsdag, september 18, 2007

Hvordan føles det å være norsk ?

Hvordan er det for deg å være norsk og en alder av 20år. For den saks skyld, norsk og 40år ?


Wiwik og kjæresten Didi på sykehuset i dag

Wiwik er nettopp fylt 20år, hun er nummer tre av seks søsken. Eller en blandt 12 viss en teller med halvsøsken. Wiwik jobber hos oss og passer David, og får sin lønn hver måned. Hva gjør du når du får lønn??

Ennå Wiwik har en drøm om utdannelse og en god framtid for seg selv, går hun rett hjem og deler ut lønna si slik at hun kan betale skole til småsøsknene sine, hun betaler husleie og hun kjøper mat til familien. Ingen av de andre søsknene er med å hjelpe, og Wiwik står alene om å hjelpe til hjemme.

Pappaen til Wiwik kjører becak, men er nå så gammel og svak at han klarer ikke jobbe mer. Mammaen til Wiwik lager mat og selger rundt omkring på gatene, men er nå så syk at hun i går havnet på sykehuset.
En Kakek og en David som er glad i hverandre

Bekymringene, ansvaret og tankene var plutselig blitt for mange for 20årige Wiwik. Hun kom til meg i går og gråt og trengte trøst selv. Rådvill om hva hun skulle gjøre, mangelen på penger, syke foreldre ............

Wiwik sov i natt på sykehuset, utenfor døren til rommet til moren. Ingen fikk lov å komme inn, før klokka 12 i dag når det var visitt tid. Det var en sliten Wiwik vi møtte på sykehuset.

Klager dere på sykehusene der hjemme?? Da skulle dere vært på rumah sakit Pringadi i Medan.
Byggningen er helt ok, ganske ny. Men resten var ikke så imponerende.
Gangene på sykehuset (litt vanskelig å se)

Vi kommer inn i gangene, og det er helt fullt av køer og folk som venter. Oppe i 4 etasje der vi skal, ligger det masse folk på gulvet på matter, som venter på å få komme inn til sine som er syke.

Vi kommer akkurat i tide til visitt tiden, og rundt senga til mamma Wiwik er det masse folk. Legevisitt. "Du har nyresvikt, og begge nyrene dine er helt ødelagt. Du må vaske blodet ditt så lenge du lever hver dag"
Mammaen til Wiwik tar imot beskjeden fra legen og begynner og gråte. "Nei nei ikke gråt, da stiger blodtrykket ditt og du blir så stressa. Hysj hysj. Hvorfor er du redd? Jeg er jo her og skal fikse deg, bare vi får det fattigbrevet hit så kan vi begynne".

Mamma Wiwik ligger på intensiven med 12 senger på rad uten noen gardiner eller skjermbrett. Rundt henne ligger det pasienter i koma, med pusteproblemer og alt mulig utstyr. Alle hører hva som blir sagt til hver av pasientene, pasientvern hva er det??

Mammaen til Wiwik trenger dialyse, rensing av blodet helst hver dag. Før behandlingen begynner trenger hun og en ultralyd av nyrene. Men ingenting av dette vil de starte på før de har fått fattigbrevet fra sjefen i landsbyen. Men et fattigbrav er ikke gratis å få seg, for viss en trenger det fort så er det lurt å betale for seg. Wiwik trenger brevet før mammaen har ligger på sykehuset i tre dager, ellers må de begynne å betale. Samtidig som behandlingen på moren bør skje så fort som mulig før hun blir forgiftet av sitt eget blod.

Dette er et tøft samfunn å leve i, jeg har ikke penger til å holde mamma i livet.

Vi må gå, den lille timen det er lov å ha besøk er over. Vi kan se redselen til mammaen til Wiwik i øynene, hun vil så ha noen nær seg. Men her er det strengt, ingen utenom visitt.
Nenek (mammaen til Wiwik) roper lavt når jeg går, hils masse til barna mine David, Marielle og Benjamin.

Kan dere be for Nenek, Wiwik og familien om at ting må ordne seg greit. At fattigbrevet må bli ferdig i tide, at Nenek må få god behandling og at de må få hvile.
Be og for Kakek(pappa til Wiwik), som er svak og ofte syk.
Be om at de må få se Jesus.

søndag, september 16, 2007

Hva er nytt :-)

Vi har en liten stolt prinsesse her i huset om dagene. Kan dere se hvorfor ?

Se så herlig

I går den 16 september blei denne lille gutten født, og eg blei tante. Kjell Audun blei onkel oog Benjamin, Marielle og David fekk et nytt herligt søskenbarn. Det e stort, me glede oss øve det og takke Gud for han e med oss alle. Gratulere Britt Lise og Øyvind med 4 mann, dokk e goè. Miriam, Olaf og Rebekka: pass godt på lillegutt då !!!
Glede oss te å få se og holda han te sommeren !!
Et Guds under ennå en gang

torsdag, september 13, 2007

Det har skjedd igjen

Hva tenker de tro?

De siste 24 timene her i Indonesia, har det skjedd igjen. Jordskjelv på jordskjelv blir målt. Over 19 skjelv iløpet av de siste 24 timene. Mange lever i frykt, når kommer neste ? Hvor lenge må vi bli oppe i fjellene? Andre tenker, når vil dette ramme meg og min by ?

Her i Medan kjente vi jordskjelvet som kom kl 0645 i dag morges, satt og spiste frokost da det begynnte å gynge. Jeg tok med meg barna ut, men da var det over. På grunn av skjelvet som var i går var vi uten strøm i 11 timer i natt, men det er ingenting når en ser hva de opplever nært senterområdet.

Det har ikke blitt så mye tid til å følge med på nyheter, ofte vet dere der hjemme mer enn hva vi vet. Men mye er rast sammen og tallet på omkomne stiger ettersom timene går.

Mange sitter på høydene i frykt for nye skjelv. Må vi være med å be for dem, at de må få kjenne Guds omsorg midt oppi det hele.
Ofre fra jordskjelvet på Nias 2004

"Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere."
Jes 46.4

tirsdag, september 11, 2007

De syke får ikke lov

Nå er det snart tid for fastemåneden Ramadan, og mange millioner mennensker her i Indonesia skal faste for å oppfylle et av kravene de finner i Koranen. Kvinner, menn og barn fra de ganske små begynner å faste nå på torsdag. Barn helt ned i 5 års alderen begynner å øve seg i å faste, så halve dagen eller noen timer ekstra uten mat - skal gjøre barna til gode fastere. Gamle og syke er fritatt fra å faste, de får ikke lov. Jeg spurte sjåføren i dag om hva som skjer med dem som ikke faster. Det er stor synd, så selv om en er gammel og syk må en ta igjen fasten på andre dager eller på en annen måte. Det kan gjøres ved at en gir mat til et barnehjem, eller er god mot noen ved å gi av sitt eget.

Jeg er glad jeg kjenner Jesus, som ikke krever noe av meg. Eneste han ønsker er et åpent hjertet som er villig å ta imot ham. Har jeg det, og bekjenner troen min på Jesus så har jeg syndens tilgivelse og evig liv helt gratis. Jeg trenger ikke gjøre meg fortjent til noe, jeg har Jesus som har gitt det til meg. Halleluja !!!

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"
Joh 3.16

fredag, september 07, 2007

Just a gentle walk in the forrest

Don`t go this way, wrong way. Å studere skilt her i Indonesia kan gi deg en god latter. Dette skiltet fant vi midt i jungelen i dag. De kunne faktisk satt pilen andre veg og sagt denne vei. Men dette krydrer jo hverdagen, syns jeg.Smiley, Poonam, Meg, Jeasmine, Yvonne, Lenning, Rita and Alister

I dag var vi denne gjengen som skulle ut på tur. Poonam, en indisk dame hadde sagt til venninna si : join us, it is just a gentle walk in the jungle. Rita vil aldrig mer på jungeltur. Vi gikk i 4,5 timer opp og opp i skogen, tilsammen 6 timer med nedover etterpå. Regnet kom og det pøste ned, glatt ble det. Men du så godt når vi nådde toppen av vulkanen Sibayak. Kalde og våte var vi, men hva gjør det når vi er oppe.
For mye regn gjorde at vi måtte gå ned uten mat, så vi fant etterhvert en liten hytte hvor vi kunne sitte å varme oss rundt bålet, og spise godt mat. Jeg kan ikke huske sist jeg var så kald at jeg hakket tenner som i dag.
Til slutt tok oss et godt bad i varme kilder.

En god tur for kropp og sjel.

onsdag, september 05, 2007

Takk

Eg e så velsigna heldig som får vera her i Indonesia. Eg takke stort for det !!! Klem Silje

Nurliana gifter seg

På lørdag var det forbønnshandling i landsbyen hennes, i dag er det tid for fest på Jaring Halus, hans hjemplass. Vi i NLM er bedt i bryllupet til Nurliana, og det er vi damer meg, Berit, Maren og Merlina som reiser på fest. Finklærene på, og avreise tidlig morgen fra Medan. Når vi kommer med båten til havna og kommer i land, blir vi møtt av Nurliana. Hun er så glad for at vi ville komme til festen hennes, og viser oss hvor vi kan få mat. Det er alltid gledelig å komme til Jaring Halus, blir møtt med slik varme og velkomst.

Etter vi hadde spist var de tid for Nurliana å ta på seg finstasen. Denne dagen hadde hun 5 forskjellige antrekk hun skulle ha på seg, og måtte skifte iløpet av dagen. Det antrekket vi fikk se henne i var tradisjonellt malayu. Vi var så heldige at vi være med å se når hun ble pyntet.Nurliana ble en flott brud, så fin i stasen sammen med mannen sin. De møtte hverandre for første gang for 3 måneder siden, og skal nå tilbringe resten av livet sammen.
Etter at vi hadde vært på festen, fikk vi være med rundt og treffe litt folk. Mange barn om kom og ville være med, bare nyt de fine ansiktene.

tirsdag, september 04, 2007

Ut paa tur med Ibu Atik

Ibu Atik er ei herlig dame, som vi er saa heldige aa ha hos oss nesten hver dag. Alltid blid og god mot oss alle. Ibu gifta seg naar hun var 17 aar, noe som her i Indonesia binder en fast i hjemmet. Da ble det slik for Ibu at hun jobbet og holdt seg hjemme, som mannen forventa. Ibu har aldri vert ute aa reist, noe som har vert et stort onske for henne.
Saa i dag tok vi henne med oss, meg, David, Wiwik og Merlina. Vi tok bussen til Berastagi, en og enhalv times kjoring fra Medan. Ibu saa klar for tur, med sitt gode smil.
Vi besokte Smiley og Cecilia som kommer fra Berastagi, de har lille Nouval. Til David sin store glede er det masse hester der oppe, og naboen til Cecilia er den heldige eier av Backham. Ibu gaar hver dag paa markedet aa kjoper gronnsaker og frukt, men ser lite til hvordan de vokser. Bak huset til Smiley og Cecilia kunne hun i dag faa se mye av gronnsakene hvordan de vokser og blir hostet.
Ibu takka stort etter turen, for alt hun hadde faat sett og opplevd i dag.
Gleder meg til neste tur !!!