Legg ikke hånd på barnet

I går var jeg og Berit Helland en tur til påleøya, der underviste vi om trass. Som de erfarne og dyktige mødre vi er følte vi oss veldig kompetente til det, ikke helt. Vi sliter med det hjemme selv og, slitne og trøtte og skal takle trass barn.

Men vi kunne dele tanker og meninger om hvordan vi tror det kan være bra for barna og ikke bra. Vi var spendte da vi reiste ut, vil det vi sier passe inn med kulturen. Vil de forstå hva vi sier.

Det møtte opp rundt en 20 damer, vi starta med "hode skulder kne og tå" bare for å myke opp stemninga litt. Så slo jeg og Berit til med et lite drama om hvordan det kan foregå i ett hjem. Etter det var det undervisning. De satt å følgte med og nikka, kom med litt kommentarer og litt spørsmål. Så utfordra vi dem til å komme med et drama selv, om hvordan vi foreldre takler trassbarna våre på en positiv måte. Det var så gøy, de nøla litt i begynnelsen men så var de helt med. De spilla mor og barn, og levde seg inni rollene sine.

Når vi var ferdige var det ei dame som tok til ordet og var så enig i det vi hadde sagt, viss vi som foreldre bare kunne klare å være tålmodige.

Vi tok og opp temaet om å slå barna sine, og at vi mener det ikke er riktig. Å slå barna er det samme som å lære barna å slå andre, og ved å slå får ikke barnet forklaring på hva som var galt eller hvorfor det var galt.

Når vi var ferdige med vårt tok Ibu Wati til ordet og takka. Hun holdt opp manuset vårt og sa "dette må vi bruke, det kan lette dagene hjemme og i barnehagen. Her i barnehagen har vi allerede begynnt. Det står i koranen at vi ikke skal legge hånd på barna, og det gjør vi ikke her i barnehagen".

Gleder meg til den dagen vi kan henvise fra Bibelen til dem !!!

Man får høre så mangt

Jada, det e ikkje så lett å forberede seg på ka en ska få høre her ute på misjonsmarken. I fjord fikk jeg høre det opptil flere ganger, at jeg hadde så fin en kropp-akkurat som en gitar. Det gledet mitt hjertet, skjønner dere sikkert.

I går var Berit og jeg ute på Jaring Halus og hadde undervisning (skal få høre om det siden). Det begynnte på veg ut dit når vi satte oss i båten. Pak Juli, sjåføren kommer med kommentaren

"Ibu du må da være hvertfall 90 kilo". (Tja jeg håper det er stund til jeg når dit ja).

Så satt vi å snakka litt om hudfarger sammen med barnehage lærerene, der de sier at Berit har blitt så brun i det siste. Men du Ibu Silje, du ser ut som en hvit indoneser. Haha eg må le.

Så komme den siste, me sitte nede å venter på båten. Flere av barna følger med oss og prater med oss. Mens vi sitter der tar jeg ut strikken av håret. Da hører jeg barna visker til hverandre, "se Ibu ser ut som et spøkelse".

Så der fikk jeg den, jeg ser ut som et spøkelse rundt 90 kilo og hvit som en indoneser !! Yes

Håpe dokk kjenne meg igjen når me komme hjem ;)

Hvorfor er du glad når det er jul ?

Ja nå nærmer det seg jul med stormskritt. Det er ei fin tid, og slik har vi opplevd det i Indonesia og. Jeg går i kor, og vi øver og øver for å komme i havn med kantaten vår til julaften. I dag i bilen brukte jeg anledningen til å høre på cd og øve inn mer av tekstene på sangene vi skal synge. Pak Juli, sjåføren vår nynnet med så fornøyd over å høre litt juletoner. Så sier han: "hvorfor høres alle så glade ut når de synger julesanger ?...........Sikkert for alle har fått nye klær til jul og har pyntet seg". Hmmm, er det derfor vi er glade i julen, nye klær og ting ?? Jeg må si for meg selv så er jeg glad i julen fordi det bringer med seg en god stemning. Jeg føler ikke det maset og jaget her ute, men mer en stemning av fred. Glad for å være en familie sammen, kose oss og få dele det beste sammen-at det ble født oss en Frelser-Jesus. Glem ikke julens budskap nå når vi rusher frem mot jul !!!

Brrrrrrrrrrrrr

Det er snart desember og julen nærmer seg med stormskritt. Ryktene om snø hjemme i Norge har komt seg ned hit, det høres godt og kaldt ut.

Men en forventer ikke å fryse når en reiser til Singapore. Nei, det har ikke begynnt å snø, men de har et altfor stor forbruk av aircondision der borte. Så nå sitter jeg trygt tilbake i Medan, med en god vinterforkjølelse.

Grunnen til at vi reiste til Singapore var for å undersøke Marielle, hun fikk tatt ultralyder som såg helt fine ut. På onsdag var det den verste undersøkelsen som både jeg og Marielle grudde for, for å se om "refluxen" har gått tilbake. Marielle er en stor og sterk 5 åring, og ingen klarte å holde henne stille nok til undersøkelsen. Det ble bestemt å gi henne bedøvnde medisin slik at hun ville sovne. Men denne jenta er ikke bare sterk i kroppen, men og i viljen. Vi kunne ikke merke noen ting på henne at hun hadde fått medisin. Leger og sykepleiere overrasket og hadde ikke opplevd liknende før. Sisite forsøk ble gjort på henne, uten hell og det var nok for oss- ikke mer.

Nå skal vi bare være obs på Marielle, og se etter teng på refluxen-kansje hun har vokst det av seg !!!!!

Må sei det, Marielle e ei knall jenta- me e så glad i deg !!!!

Ellers så hadde vi det fint i Singapore, gikk turer i gatene, i dyreparken, så tengefilm på kino, bada og fikk litt julestemning. For å ikke glemme IKEA og spise kjøttboller!!!

Takk til alle dere som huska på oss og spesielt Marielle når vi var i Singapore, og takk for meldinger. Det gjør så godt !!!!!

En stor familie

Ja nå var det allerede ett år siden sist, og det er på tide igjen. Vi skal til Singapore. Å så kjekt tenker vel mange, herlig å få ut å reise. Men vi skulle heller ønske vi var uten disse turene. Marielle skal til SIngapore for å bli undersøkt igjen. Når jeg snakker om at vi skal til Singepore får hun sinterynke i pannen, for hun vet hva det innebærer. Marielle skal undersøke hjerte og nyerer med ultralyd, og det pleier å gå greit. Men så har hun noe som heter reflux, og må gjennom en ubehagelig undersøkelse for dette. Vi gruer begge, og håper i år at vi slipper å kjempe så lenge for å få det unnagjort.

Men da er det jammen meg godt å ha en stor familie, der vi alle er Guds barn og får tro det er makt i de foldede hender. Jeg håper dere kan huske på oss disse dagene vi er i Singapore. Fra mandag til fredag skal vi være der. På onsdag kl 10.00(03.00 norsk tid) skal hun gjennom den verste undersøkelsen. Kan dere be om styke, kraft, forståelse og gjerne helbredelse hos Marielle. Det er godt å vite at noen ber for oss!!!

Takk

"Du er ein augnestein, du er ein augnestein for Jesus.

Nei du skal ikkje gå aleine, kvar ein dag han går med deg"

Kontraster ikke bare utenpå

I dag fikk jeg reise til Jaring Halus igjen, sammen med Berit Helland, Rikke og Mari(studenter fra Norge). Det var kjekt å få komme ut igjen, treffe de herlige vennene våre.

Vi reise tidlig fra Medan så vi kunne rekke å kome til barnehagen før barna gikk hjem. I dag fortalte vi dem om hvor viktig det er å pusse tennene.

I sommer da jeg var hjemme, kjøpte jeg meg en hånd-dukke som jeg tar med meg. Den gjør susen, og barna gleder seg til å møte dukka Joe ! Når barna gikk hjem i dag, fikk alle hver sin tannbørste, tannkrem og en appelsin. Det var stort for de å få ta med seg noe hjem.

Her skulle det vært vann

Etterpå var vi rundt på tur, traff litt folk og så på hvordan det går med vannborringen. Det går ikke så bra, fordi det er et vanskelig området å finne rent vann på. De har nå prøvd 2 ganger og blitt lurt. Vannet sprutet opp begge gangene, og alle jublet og var glade for å endelig få rent vann. Men så viser det seg at etter en dag stopper vannet og de finner ikke mer. Nå skal de prøve en 3 gang, og de håper de nå kan lykkes. Skal vi være med å be om at vannet må strømme?
Veiene der ute blir bare verre og verre for hver gang vi kommer ut dit, og mange både voksne og barn faller rett som det er. De har søkt om støtte om å få fikse veien, men fått avslag. Hadde du turt å sende barna dine til skolen på slik vei hver dag?
Når vi er ute å går så kommer barna og vil være med, de er så koselige og snakker og spør. De er så glad om vi vil synge litt sammen med dem, og lære nye sanger. Ta bilde er en stor ting, og det er kjekt å ta bilde av så fine fjes. Kom til å tenke på kontraster i dag når vi tok dette bildet, dere ser vel kontrasten. Men så er det ikke bare utenpå kontraten er, den er og innvendig. Kontrasten i hjertet, hva som bor der. I meg bor det en visshet om at Jesus er min, at han er den eneste veien til frelse. En visshet om at bare ved troen på Jesus skal jeg få komme til himmelen.
Denne lille jenta lærer å tro noe annet, hun lærer å håpe på at hun kan få komme til himmelen dersom hun gjør det Muhammad sier hun skal gjøre. Hun lærer å håpe på at Muhammad er i godt humør den dagen hun dør, slik at han åpner porten og ikke stenger himmelporten.
Visshet-håp. Vil dere være med å be for folket på Jaring Halus.

De er alle elsket av Gud

sØnDaG MoRgEn HoS FaM. HeRjE

Me får det ikkje løgnare enn ka me gjør det te sjøl!!!

Ha en fortreffelig uke

Gud, alene Gud.........

Her går jeg og handler frukt hver uke. Det er nok å velge i herlig frisk og sunn frukt. Her jobber og eier og Pappa Santa Maria. Han er fruktselger sammen med kona, og er et herligt par. Hver gang vi kommer for å handle smiler de stort og prater ivei. Det er flott å møte slike mennesker.

Her på tirsdag kom jeg fra legen litt seint på kvelden og stanset innom for å kjøpe med litt frukt. Pappa Santa Maria var så overrasket for å se meg så seint, smilte og lo og pratet som bare det. Kona hans er gravid nå, og de venter nummer to i desember. Jeg spurte han hvordan det gikk med kona, og han fikk tårer i øynene. "Jo det går bra, og det ber jeg om at det fortsatt må gjøre". Han fortalte at første gang de var gravide hadde det vært store problemer, hun hadde slitt psykisk, og i etterkant hadde hun slitt en del fysisk. De har blitt slitne av det, og det gikk en stund før hun kunne bli gravid igjen. Men så kom dagen, og hun ble gravid. Jeg sa til kona mi "nå tror vi på Gud, og bare på Gud. Vi må holde oss nær til Gud, be til ham. Vi går i kirka hver søndag, og åpner ikke butikk før." Han fortalte at de tidligere har de stolt på andre krefter itillegg, hun bar alltid på en knippe med en saks, binders og trestykke som skulle bringe lykke og holde dem friske. Men problemer hadde det blitt. Nå stolte de bare på Gud, og det bare på Gud. Kona var frisk og hadde ikke ennå hatt problemer i svangerskapet, "takket være Gud".

Salme 73.28 "For meg er det godt å holde meg nær til Gud"

Go go go !!!

Jada, i dag var det sportsdag på skolen. Benjamin klar som ett egg, og Marielle ble klar utover dagen. Det e stort og seriøst med "sportscarneval", der skolen er delt inn i 2 lag. I år var det "yellow swallows" og "red...........". Benjamin og Marielle på hvert sitt lag, og jeg sto der og måtte heie på begge to !! RØDE vant.

Her er litt glimt fra det sportslige !!

tror dokk han klare det??