Litt lenger mellom hver blogg

Jaja, nå blir det ikke like ofte mellom hver blogg. Vi har besøk og jeg sitter ikke like mye bak dataen. Men jeg skal komme sterkere tilbake. I dag har Benjamin camp på skolen, han skal ligge over en natt sammen med alle fra 1-5 klasse. Han GLEDA seg. Så reiser vi alle sammen med Anna og Knut til øya Samosir i morgen og blir til mandag. Det skal bli godt å komme opp til litt friskere luft, det vet dere som har vært der. Dette er bilde når vi for ett par uker siden hadde en av klassene til Kjell Audun på besøk. For en fin gjeng, og fnisete. På onsdag den 31 januar reiser jeg, Jørn Helland og Kari Anne Vatland til øya Jaring Halus igjen. Vi reiser opp med et ønske om å hjelpe dem, bli kjent med dem og mest av alt få være et levende vitne for Jesus. Jeg kjenner jeg er spendt og gruer meg. Skal denne gang undervise i førstehjelp, og jeg er ikke utdannet lærer:=) (med andre ord, liker ikke sååå godt å undervise). Kari Anne skal undervise 10 lærere i engelsk. Og Jørn skal ut å spille fotball med gutta. Ønsker å be om deres forbønn, huske på oss som reiser ut og det vi skal gjøre der. Be om Guds nærvær. Og be om et åpent folk, så vi kan bli kjent med dem og kommer mer inn på livene deres. Takk til dere som husker på oss. Det er mer enn gull verdt. Ønsker der ei god og velsigna helg !!!

VI HAR FÅTT BESØK

Ja så var den ventetiden og over, besøket er vel fremme og vi koser oss. Farmor og Farfar kom på torsdag og skal være til 7 februar. Kjekt for oss alle å få treffa de, og me e klar for fine uker fremover. Til helga legger vi turen til Samosir, for å se litt mer av Indonesia. Ongane syns det va stas å treffe besteforeldrene igjen. David går rundt her og roper FARFAR med full hals. Og Marielle gåe her og venter på at dukkeklærene skal bli ferdig strikket. Benjamin brukte denne helga til å ligge over hos kameraten Riyard. Ha ei god uke alle sammen.Er glad for alle kommentarer, så vi kan se hvem som er innom å leser hos oss.

Tanker, tro og tradisjoner

Eg fortsette litt på Helland sitt innlegg på bloggen, for det e ofte en undre seg øve tankar og tro som de har her ute. En dame spurte faren: Hvorfor er barna mine så urolige? Svar: Joda, det er en enkel forklaring på det. Du var med Ibu Silje til Samosir når du var gravid, og der stoppa dere og ga mat til apene langs veien. Hva gjør jeg da? Gå på leit og finn litt apehår, en god del faktisk. Kok dette opp og smør barnet ditt inn. Du vil klart merke forskjell. Besøk hos bestemor for første gang: Bestemor så glad for å få litt tid med barnebarna. Men før de skilles spytter bestemor dem i panna, med en god klyse. Smører det godt inn i panna - da vil barnet få et godt og lykkelig liv framover. Den nyfødte tulles godt inn i tøy etter fødsel og en god stund fremover. Vær forsiktig når du åpner, så bein og armer ikke faller av. Vær så snill å ikke fiske når kona di er gravid, barnet kan få hareskår. Barna er nettopp blitt ett år, og nå er det ikke lenge før språket skal læres. Men for å få fortgang i dette, og være sikker på at det kommer riktig. Tar man 2 grønne friske blader og sprekker forann munnen til barnet og ber en bønn. Sånn, nå kommer nok språket ganske snart. Som dere sikkert hørte fra nyhetene, var det flom på grensa til Ache nå i jula. Mange mistet hus og hjem, og noen mistet sine kjære. Jeg snakka med sjåføren(muslim) vår om dette her og sa hvor fælt jeg syns det var. Kommentaren var: det er nå ders egen feil, de synder så mye der borte. Det samme svaret fikk jeg fra den andre sjåføren(kristen), jeg snakka om en familie der alle hadde fått en sykdom. Han sa: ja de har nok synda stort mot Gud. Indoneserene er et flott folk, vi er så glad i dem. Men det er rart å merke hvor forskjellig vi er i tanker og tradisjoner. Så forskejllige at vi av og til må riste på hode. Og det samme gjør de av oss !!!

En mati lampufri desember

Tenk hele desmber ble en måned uten strømbrudd, det gjorde godt for oss alle her ute. Men ryktene gikk, at i januar skulle det starte på an igjen. Hver dag når jeg nå var i Penang fikk jeg nye SMS'er fra Kjell Audun. Nå har strømmen vært borte i 4 timer, kom på for 2 timer siden og gikk nettopp igjen. Ugh, det knyter seg i magen å måtte reise tilbake til det styret. Jada, som frykta strømmen går bare noen timer etter vi kom hjem. Og ble borte i litt over 4 timer denne gang og. Det kjennes godt i denne varmen, og barna orker ikke ligge i senga si engang. Spør Georg som bor hos oss en måned hvordan det føles når strømmen går om natta :=)

Et lite vitne

I dag kom eg hjem fra Penang, og det var stort å komma hjem te mann og ongar. David kom springane mot meg, ropte "mamma" og ga meg ein god klem. Marielle stod bak dørå og lo og flirte, venta på at eg sko komma og gi na ein god klem. Og Benjamin kom seinare hjem fra skolen glad og blid i stor forventning at eg hadde någe med te de. Ja for oleh-oleh e forventa at en ska ha med te alle og ein kver, ikkje bare ongane. Så eg hadde nå kjøpt litt te de som jobbe hos oss. Marielle va med meg når eg sko gi te Ibu Atik som jobbe hos oss. Eg hadde kjøpt et armbånd med blå hjerter av skjell. Eg sa eg kjøpte hjerter te na for me e så glad for at hu jobbe hos oss. Hu takka stort. Så seie Marielle, alt på indonesisk så Ibu forstår. " ja det blei hjerter fordi me har Jesus i hjertet, og han e vår venn. Du Ibu, du kjenne ikkje Jesus, og har han ikkje i hjerta ditt. Se, han e i mitt." E ikkje det flott, Gud brukte lille Marielle i dag, ga ein tanke og et vitnespyrd te Ibu Atik. Måtte me alle be om at denne tanken måtte få vekke Ibu Atik, og se at den som har Jesus i hjertet ikkje skal gå fortapt, men ha et evig liv i vente sammen med Jesus i himmelen.

Barnevakt i Penang

Pjuhh, endelig er de slitsomme dagene som barenvakt i Penang over, nei Liv Jorunn er det ikke lett å holde styr på. Godt at jeg var med, på vakt hele tiden. Når skal NLM begynne å betale ut "smusstillegg" ?? Eller ska eg sei som sant e, me har hatt någen herlige dager i Penang for å få fornya visumet til Liv Jorunn, ein prosess som gikk glatt for seg. Det va godt med 4 avslappende dager, uten mann og barn. Vi tenkte bare på oss selv og gjorde det vi ville. Strandliv resulterte det i, og noen røde skiller på kroppen. Masse god mat, fra alle mulige deler av verden. Her indisk Chicken masala. Så ble det og litt shopping. Takk for en topp tur Liv Jorunn, reiser gjerne på tur med deg igjen. Det gjorde godt for kropp og sjel med en slik tur.