Blir så glad

Endelig var David frisk nok til å komme seg ut på tur igjen, og gleden var stor da jeg spurte om han ville gå å leke med Jonatan og Selamat. De har kjent hverandre fra de var baby, og det er bare 14 dager mellom dem. Stor stas når David og Benjamin kom, så de kunne leke sammen.

Det e kjekt å komme til huset til Oni og Syukur, mye å snakke om og mye latter. Blir glad av å treffe dem. Oni stråler nå om dagen, hun er så glad for at barna er friske om dagene. De har hatt lang periode med barna, der de har vært syke. Dette skyldes mye området de bor i, det er mye boss og skittent rundt dem. Naboene i området arbeider med å samle boss som kan selges videre, som igjen gjør at det samles mye søppel rundt dem. Nå etter at barna til Oni ble friske, får de ikke lov å ut mer rundt huset. Så da er det glede med besøk !!

I dag når vi kom hadde jeg med meg hjemmelaget pizza, det er yndlingsretten til lille Selamat. Stor stas. En av naboguttene kom innom og fikk smake pizza for første gang i sitt liv. Falt desverre ikke helt i smak hos den første. Men Abang likte det.

Skulle hilse så masse til Mommo og Besse fra dem alle, savner dere !!!

ANTS

Har du sett filmen " Ants" ? Noen sier de får medfølelse for mauren etter å ha sett filmen. De gjør ikke jeg desverre. Kom hjem i dag og ser en haug med sagspon. Det er de store svarte maurene som har vært ute på herk, de har spist opp den ene listen opp trappa vår.





Hva gjør vi ???
Leter etter dronninga !!

Hvordan ??
Vi sprayer - og slik ser slagmarka ut.
Og her er våpenet:

Dronningen ble funnet, sprayet på og stille. De må bare våge seg tilbake nå !!!

Tenk, rent vann

Våkna tidlig som vanlig, det er jo samåbarn i huset. I dag reiste vi til Jaring Halus sammen med Ms Michelle, læreren til Marielle. En stolt Marielle skulle få ha med læreren på tur. Det blr en VARM dag på sjøen.

Marielle og Ms Michelle

Når vi kom på kaia var det et myldrene liv, det skulle være bryllup på øya og en gjeng med gjester skulle med båt over. Jeg kjente jeg ble litt bekymra, reise med barn og en så full båt.

Men heldigvis så ropte de alle de innbudte gjestene førs over alle i en båt, og det ble fullt det. Men det er ikke fullt før det renner over her heller. Vi satte oss i vår båt med god plass og fornøyd over at båten endelig begynnte å gå. Det var ikke langt vi kom før vi traff på den overfylte båten som trengte hjelp der midt på sjøen. Så da bandt de et tau så vi skulle dra båten, ikkeheltbra for en liten moter. Det gikk et lite stykke så måtte flere båter komme til å skubbe og dra for at bryllupgjestene skulle komme seg på fest.
Det er fasinerende å bare studere hvordan de løser problemer her, til tider tror jeg ordtaket deres er " hvorfor gjøre det lett, når det kan gjøres vanskelig".

Vi kom oss nå til slutt ut på øya, til Davids store glede - det fins gjeiter der. Så er han igeng med sin hobby. Vi spaserte bort til barnehagen der Ms Michelle fikk møte lærerene og se barnehagen for å gi ideer og tips til dem. De setter så stor pris på hjep de kan få for å gjøre det bedre.

Vi gikk en tur på øya, og gikk forbi den nye vannpumpa som er bygd. Den er nesten helt ferdig nå, må bare litt lenger ned så det reine vannet kommer. Spruten står opp av røret nå, og det vil bli til glede for mange husstander der ute. Nå er det slik at øya er delt inn i 5 området, og hvert område har en dag hver 5 dag der de kan få vann. Når det kommer ny pumpe nå, med reinere vann vil det blir bedre for dem alle.

Snart ferdig vannpumpe

Det var kjekt å komme ut på øya igjen, er en stund siden sist etter sykdom her hjemme. Treffe venner og ut på tur. Barna storkoste seg, og Benjamin full fart der ute med venner for å finne alle slags sjødyr.

Turen hjem igjen fikk vi haik med en fiskebåt, tror du ikke midt utpå der traff vi båten med gjestene (nye gjester) i full stopp - men denne gang kjørte vi forbi.

Vil dere fortsatt huske på folket på Jaring Halus i bønn og oss som reiser ut dit, tenk om Jesus kunne fylle hjerte deres med sin kjærlighet !!

Ennå et farvel

I går var det og en trist dag, ennå et farvel å ta. Aud Mari og Odd Ivar med Alvilde og Peder reiste hjem til Norge. En flott familie med masse kjærlighet, varme, ideer, omsorg...................... og hjerte for Jesus og Indonesia.

Vi kommer til å savne dere, og det er det mange av indoneserene som gjør.

Ber og håper at alt må legge seg til rette for dere hjemme, og at en dag henter vi dere på flyplassen igjen:=)

Takk for det dere har vært for oss her ute, for oss og barna !!!

Så da er vi her, Herje, Stavland og Helland igjen sammen med Liv Jorunn. Ikke så mange, men en fin gjeng.

Kunne du tenke deg å være sammen med oss, i tjeneste for Jesus ??

Ikke nøl...................ta kontakt med NLM og meld deg. Indoneserene trenger DEG.

"Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!"

Matt 28.19-20

Bowling for første gang

Yenni og WiwikMeg og Murni

I går var den store dagen, Berit, Liv Jorunn og jeg tok med oss våre kjære indonesiske hjelpere og venner for å ut å bowle. Ingen hadde noen gang tatt i en bowling kule før.

Merlina klar for kamp

Det var god stemning, som det alltid er når damene er på jalan jalan (tur). Mye latter og gøy ble det. Men de var imponerende flinke til å ikke ha tatt i en kule før. Flere som fikk alle rett ned, og "høye" poengsummer.

Ibu Atik i full konsentrasjon

Wiwik fant raskt stilen

Her Berit i kjent stil

Etter tre gode omganger med bowling var det tid for litt mat, en blir sulten etter en god kamp. Vi reiste ned til Kesawan Square, en gate som blir stengt for trafikk på kveldstid og laget om til en gate med salgsboder. Masse god mat.

Kan dere se hva denne delikatessen er ?

Yenni og Wiwik, "aku suka jalan jalan".

Dette var en topp kveld som frister til gjentakelse !!!

Ut av byen

På fredag morgen satte vi oss i bilen, klar til å komme oss ut av byen en helg og få litt frisk luft. Noe en misjonær i storbyen har stort behov for innimellom, både for kropp og sjel. Vi hadde bestillt rom, og sikret oss 2 ganger om at alle bestillinger var i orden og fikk det bekreftet. Sammen med familien Chang fra Canada, Wiwik og Yenni reiste vi på tur.
Vi kom en liten time fra byen så ringer telefonen, de sier det at desverre så er alle rom nå fulle så det er ikke plass til oss der. Paff blir jeg, og sier at vi har bestillt og kommer dit om 2 timer for å bo på rommene vi bestillte. Vi kom fram til parkeingsplassen, som ligger en 20 min og gå til hotellet. Kjell var oppe og fikk ordna litt før vi andre kom etter. Fikk ekke det vi bestillte, men fikk nå en plass å bo. Hengekøyen var der, og det er viktig på tur !!

Vi tok oss en tur i jungelen for å hilse på gamle kjente, som her Benjamin sammen med Jackie og den lille babyen. Stor stas for oss alle.

Slik blir en fot som har trasket bløt i jungelen. (Marielle)

Neste dag var det langtur til "Batu kapal", men dit kom vi ikke. Det ble sååååå langt å gå for de små stakkar beina, at vi snudde og fant en herlig plass å bade og spise på !!
Der ble det laget og bål til å koke nudler og grønnsaker på, oppskåret fersk god frukt som vi kunne kose oss med.
Nå vi hadde vært der noen timer, slappet av badet og kost oss var det på tide å komme seg tilbake til hotellet. Men da var det 6 trøtte barn som ikke var så lystne på å gå den lange veien tilbake. Så det ble til jungel/terrengsykkling med mopeder for mødre og barn. Det var rett og slett tøft !!!
Når vi er på slike hotell, så er det ikke alltid det fins det som står på menyen. Jeg bestillte en gang et lite kyllingstykke. Nei det var det tomt for, for du skjønner...... De som kommer her er for det meste vegetarianere, men det hender jo at vi kjøper inn kjøtt og steker opp. Men så er det ingen som kjøper det, og vi har ingen kjøleskap så vi må steke det en gang til for at det skal holde seg. Men enda er det ingen som kjøper, så vi må steke det for tredje gang. Kjøttet blir så hardt da, sier servitøren og ler litt.
Vi lo vi og, og vet at vi ikke skal bestille kylling på Jungle Inn mer :=)

Men det var godt å komme seg ut av byen, møte nye mennesker, trekke frisk luft, bade i det fri og se barna storkose seg.

Kommer dere på besøk skal vi ta dere med til Bukit Lawang, der er det godt å være- så får vi heller se hva rom vi får :=)

Tipp topp med 17 mai

Dagen begynner so vanlig med en god frokost, med egg, hjemmebakt brød og faktisk trønderfår :=)
Barna sliter med å vente med å få gå i tog, som begynnte kl 11.
Indoneserene som jobber hos oss, har snakket om 17 mai i flere uker nå og endelig er dagen her.

Et flott tog, skal noe til å slå dette. Vi hadde sol,VARMT og godt.

Se på denne lunsjen, fristende ?

17 mai leker må til for store og små, det var stort å få blemre til på Ole med vann. Flere som benyttet seg av den sjansen :=)

Slik ender 17 mai, en ekte 17 mai !!!

I morgen blir det tur til Bukit Lawang, og hilse på noen av vennene våre !

Gleder oss til å høre fra deres 17 mai !

Minstemann syk

Det startet her på onsdag med diare, feber og oppkast. Matlysten slapp taket og den lille kroppen ville ikke holde på noe av det David drakk eller spiste. På fredag var han blitt tynn og så slapp at jeg tok ham til legen. Der ble det innleggelse og intravenøst på lille David.

Stakkar liten, så slapp og sliten at alt blir godtatt. Veneflon og medisiner uten klage.

Det var rett og slett kjedelig å ligge der alene, både jeg og David kjeda oss(om det ikke var så lenge). Men jo større var gleden når vi fikk besøk av gode venner og familie.

I dag kom vi hjem fra sykehuset igjen, etter et døgr uten oppkast og bare en gang med diare. Lite mat, men ok med drikke. Vi kommer hjem og det går ikke lang tid før det begynner på igjen- diare og oppkast.

Nå får vi se hvordan det går. Vi ber om at Gud må ordne opp her, så David fort kan bli frisk. Håper dere kan be for David dere og - "det er makt i de foldede hender"

Dette var den eneste boka som lå i nattbordet til David, der han skulle finne trøst og ro. Men jeg er glad vi skal få gå til det levende sanne Ord i Bibelen og finne sann trøst, hvile og kjærlighet.

SAlme 37.5