Hva skjer for tiden??

Ja det blir lengre og lengre mellom hver gang det blir blogging. Ideene har liksom stoppet opp, selv om vi hver dag opplever mye flott. Travle dager er det og, så kan og være en grunn.

Mye av tankene våre går og om dagene 3mnd frem. Tenk det er bare 3 mnd til vi reiser hjem til Norge, og skal starte nytt liv hjemme på Tveit;) Ja det skal bli hjemme for oss snart. Det er med glede og gru vi tenker på å reise ifra Indonesia og våre venner her. Spennede blir det for barna med ny skole og finne nye venner, og det samme for oss voksne. Men det er ett godt inntrykk vi har fått av folket på Tveit;)

Så nå er vi på full utkikk etter hus på Tveit, og tror at Gud vil sørge for oss på den beste måten.

Ny finstas

I dag har eg og Marielle fått oss ny finstas, og me e veldig stolte begge to. Marielle var så glad hu ville helst ikkje ta den av seg, men me blei enige om at det var en festdrakt og ikkje sykkeldrakt. Dette ska me ha på oss når Wiwik gifte seg ;) Drakten er en indonesisk drakt og heter Kebaya.

Ikke feil

Det føltes ikke feil i det hele tatt for ett par uker siden, vi reiste 5 damer på tur uten menn og uten barn til Samosir. Tidlig fredag morgen bar vi avgårde, og seint søndagskveld kom vi tilbake. Det var så godt og avslappende, sove så lenge vi ville, spise så lenge vi ville, lese bok en hel dag, ligge i sola og bare smøre seg selv inn med solkrem, ha juice for selv, gå tur uten å passe på noen, ingen tidspress, ingen avtaler........rett og slett avslappende og deilig og helt riktig !!

Mannfolka hjemme var flinke, tok seg av barn og matlaging og hadde søndagskolen. Takk kjære gode mann !!!

Og takk Tabo og Samosir !!!

Bakery sale

Onsdag neste uke skal Tasbi Saturday School ha bakery sale på den internationale skolen. Det blir spennende å se hvor mange penger vi kan klare å samle inn. Vi skal bake så melet fyker, og satser på at disse rike utlendingene blar opp sedlene sine.

Vi skal nemlig smale inn penger til barn som trenger det. Ibu Erna er ei dame som hver uke samler over 50 barn hjem til seg. Dette er barn som ikke har foreldre som bryr seg eller har mulighet til å bry seg om barna. Foreldre som lever som prostituerte, foreldre som er ute hele dagen fra barna. Barna kommer ut i harde miljø, de er på gata for å skaffe penger og ikke alle går på skolen. Ibu Erna tar imot dem, hun vasker dem, bryr seg om dem og lærer dem å lese og skrive.

Så vær med å be om at vi kan få samle inn masse penger til disse barna, og be for barna at de må få kjenne Jesu kjærlighet gjennom Ibu Erna. At selv om de ikke får den støtte de skulle hatt hjemme, at det Ibu Erna gir dem kan få betydning for livet fremover !!

KONGEBILDE

Benny fikk Gullfisk med stor G

Hva mangler ?

Tirsdag forrige uke fikk jeg ta med meg mor og far ut på påleøya. Alt utstyr pakket og klart, det var tid for brødbaking. Etter at noen av lærerene ovenatta hos oss og fikk brød til frokost, ville de så gjerne lære å lage så de etterhvert kan få selge det ute på øya.

Flott vær fikk vi og det ble en tur som sitter dypt i minne hos mor og far.

Vi kom å fikk møte de nærmere 70 barna som går i barnehagen der ute, alle så nyskjerrige på disse hvite som kommer. Se når de leker, synger og utfører alle sine bønner før hver enkelt aktivitet de skal til med. Det var stor stas å få lære å lage brød, det ble faktisk vellykka. Til og med annanas syltetøy som jeg laga for føste gang ble en suksess:)
Etter å ha vært der ute er det blanda følelser enn reiser hjem, glede over alt de gir oss som mennesker. Sorg over det de ikke har som vi har fått del i. Det er to veier som mangler i livet til folket på påleøya, bare se på bildene-finner dere det som mangler??

Johannes 14.6

"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

På an igjen

Ja det merkes litt, ting går kansje litt treigere når en e blitt 30. Men nå e det på an igjen, kommentarene er overstiget 10-så da starter vi !!! Hint hint.

Den siste måneden har me vert så heldige å ha besøk av mor og far Rott. Det har vært så kjekt for oss, de har fulgt etter oss på det vi er med på-og det er godt å dele hverdagene våre med nær familie. Så forstår de og mer når me komme hjem og fortelle.

Det som e så godt me å komme til Indonesia, e at du får så masse. Ja ting og tang er billigere enn hjemme, men menneskene har så mye å gi oss av smil, glede og gjestfrihet. Det har mor og far fått erfare og denne gang- og reiser hjem rikere enn de kom !!

Takk for herligt besøk mor og far, me e så glad i dokk !!!