Hvor var du 1 og 2 juledag ?

1.juledag var det bare mor i huset som gikk i kirka. Koret skulle på scenen igjen, og de andre i huset var for trøtte til å orke ut så tidlig. En flott gudstjeneste ble det, der mor fikk med seg alt som skjedde fra første rad. Ikke så ofte det skjer !!

Etter lunsj var det alle mann på tur, opp til Bukit Lawang satte vi oss 10 stykker i bilen og humpa iveg. Det var godt å komme seg ut av byen, til naturen Guds skaperverk som gir ro i sjel og sinn.

Ferie modus

2.juledag braker det løs klokka 8 ut i jungelen for å finne disse fantastiske dyrene oranghutan! Vi kommer til mateplassen og møter mange av orangutangene der. Det er noen fasinerende dyr.
Så tar guiden oss med på en tur ut i jungelen, en løype som ikke var helt tilrettelagt for små barn. Bratt opp og bratt ned, men barna klarte seg godt med litt hjelp. Plutselig når vi gikk der hørte vi rasling i trærene, det var den hissige orangutangen som kom mot oss og var sint. Guiden vår grep en stor stokk og begynte å jage den bort, men vi prøvde å flykte unna så godt vi kunne. ja jeg hadde hjerte i halsen, for det er jammen meg sterke dyr. Den ble jaget bort, og vi satte oss ned for å hvile litt. Og der kommer den igjen, og vi seter på spring og sender noen bønner opp. Alt går bra, og vi kommer oss unna. Så ble det at vi tok 2.juledags lunchen her ved elva. Fikk deilig stekte nudler med egg og stekte poteter og et friskt bad før vi rafta ned elva til hotellet igjen.

Dette er bilringene vi rafta på, og de er TUNGE

Som det hører med til jul ble det pepperkakehus på oss og i år, men det ble bygget og pyntet i jungelen. Stor stas for store og små. Traff norske Truls og Glad som fikk være med å knuse pepperkake huset etterpå. Hvor var du 2.juledag ?

O jul med din glede

24 desember-og en God Jul til dere alle. Vi er så heldige å ha besøk fra Norge, Kristine og Aleksander Knutsen med Rebekka og Miriam, og vi gleder oss over det. I dag skal vi feire, at Jesus ble født-for å frelse deg og meg.

Å feire jul i Indoensia har lært meg noe viktig. Jul er ikke bare oss den lille familien som sitter inne i stua og koser oss for oss selv med god mat og pakker. Som en liten privat ting. Jul i Indonesia har lært meg at det handler mer om å ta tid til hva som blir forkynt i kirken-budskapet om Jesu komme til jord, enn å stresse til jul.

Det ble en flott julaften for oss her hjemme. Starta med en god frokost, barna fikk etterpå sitte og kose seg med gotteri som dukka opp i sokken til morgenen. De la seg under treet spendte for å se hva som ventet dem. Seinere ventet vi besøk. Elke som jobber på kontoret vårt hadde fått besøk av Helge fra Norge, og vi inviterte dem å feire jul sammen med oss. Vi hadde en god ribbemiddag sammen, leste juleevangeliet, pakket opp pakker og drakk kaffe og spiste kaker.Det var en fin ettermiddag sammen, og kjekt å ferie sammen med andre.

Klokka 19 00 på kvelden var det tid for kirka, og det er høydepunktet vårt her i jula. De er så flinke å lage flotte gudstjenester. Det varte i 3 timer, og det var helt greit. Mye sang, dans og flott tale. Alt fokuset var på Jesus, ikke bare om at han ble født i en stall-men hva det betyr for livene våre i dag. Hva Jesus er for oss i dag. Og det ble innbudt til å ta imot Jesus i kirka på julaften. Skjer det noen gang i Norge???

Alt ble avsluttet med koret vårt som sang kantaten om gaven Jesus som går videre !!

En topp julaften, med topp besøk og et himmelsk innhold !!! Måtte denne julen få forandre hjerter!!

Kor, kor, kor

En stor velsignelse for mor i huset denne høsten har vært å få være med i kor. I Wesley Methodist church har eg fått vært med på å øve inn en julekantate. Så hver lørdag og søndag har vi øvd som bare det. Men når det nærma seg jul ble det i tilegg hver tirsdag.

Ja jeg har en tålmodig og snill mann som lot meg være med på dette, blir så glad av å være med i koret. Bare se på noen av disse herlige menneskene jeg får synge sammen med !!

Kantaten vi sang på julaften heter "the gift goes on"

Vi synger julen inn i heimen

Maten bestillt til 90 personer, donuts stekt og vannmelon kutta opp, men man vet aldri hvor mange som kommer. Så det er like spennende hver gang.

Den 18 desember inviterte vi til synger julen inn, her hjemme i huset vårt. Det er en del becak sjåfører med familie, og andre venner og naboer av dem. Noe som har blitt en tradisjon med årene her hjemme i jula. Det er en flott tradisjon, som gir oss masse.

Vi var rundt 70 stk inne i stua vår, og med tepper på hele gulvet så går det godt. Vi fikk synge julesanger sammen, og flere som sang for oss og vi fikk dele evangeliet sammen.

Det ble en velsignet kveld, takket være Gud igjen. Takker Gud for så god han er mot oss, og for jula han gir oss!!!

FOR EN DAG

Dette er dagen som GUD har gjort, ja som GUD har gjort.

I fjord hadde vi julefest for søndagskolen med kansje 10 barn tilstede. I år var det bedre planlagt og vi var mange som samarbeidet og vi ba masse. Gud gjorde det til en topp dag for oss små og store.

Rundt 50 barn var det som møtte frem, kom og fikk ta imot juleevangeliet om Jesus vår frelser. Det var skuespill, sang, aktiviteter og mat. Søndagskolen fremførte sang om jul, og en sang de har øvet inn med bevegelser. Etterpå hadde vi satt ut 6 poster med aktiviteter-de kunne lage julekaker, stjerne, engler, fyrstikkesker, julekort og sauer. Barna koste seg å få sitte ned høre på julemusikk og lage fine ting. Til slutt var det god lunsj sammen som alle hadde med litt hver. Mange har kommet til meg på skolen, og skrevet melding på telefonen og takket for at det ble laget en julefest. Vårt største bønn med denne festen er at Gud kan kalle flere foreldre til å sende barna sine på søndagsskolen, så de kan bli bedre kjent med Jesus som elsker ALLE barna.

All ære til Gud for at alt gikk så bra !!!

TASBI Saturday School

Hver lørdag har vi søndagskole på NLM sitt kontor for de internationale barna. Vi er rundt 10-15 barn som kommer hver gang, og vi får god respons fra foreldre som setter pris på søndagskolen. Nå på lørdag den 15 desember skal vi arrangere juleverksted på den internationale skolen. Vi har hengt opp lapper og informasjon, og barna kan melde seg på. Vi tenkte i en start at det sikker ikke ble så mange som skrev seg på lista, men nå ser det ut som det kommer mellom 50 til 60 barn på søndagskolen sin juletilstelning. Vi begynner samlingen med sanger og fortelling om juleevangeliet, så skal vi ha aktiviteter sammen og lage stjerner, engler, kort, kakemenner...... før vi avslutter med en god lunsj sammen. Kan dere være med å be om at alt går greit praktisk. Men mest av alt be om at barna som kommer kan få del i den ekte jul, som handler om Jesus !!!

For første gang i kirka

I går venta jeg besøk av ei venninne. Hun er muslim og er aktiv i å undervise barn i den islamske læren. Det blei seint før hun kom, og det nærma seg tiden før jeg måtte gå på korøvelse. Da hun kom viste det seg hun hadde planer om å bli natta over hos oss, og det setter vi pris på. Men hun kunne ikke være i huset alene med Kjell Audun mens jeg var på korøvlese. Så jeg spurte om hun ville være med, og det ville hun.

Jeg kjente jeg var spendt, for en muslim har egentlig ikke lov å gå inn i en kirke.

Vi starta øvelsen vår med å be til Jesus. Vi sang sanger om Jesus, og jeg fikk fortelle litt om hva det vi synger handler om-julen.

Hun ble sittende helt bak i kirka alene, mens vi stod framme og sang. Det var et litt uvirkelig syn for meg, se henne sitte der med jilbaben godt knyttet på seg der i kirkebenken.

Jeg ba om at Gud måtte tale til henne slik bare han kan.

I dag morges til frokosten var det hun som begynnte å snakke, og sa at det var så fint å høre oss synge i kirka. Hun fikk samme gleden over å høre sangen, som hun får av å se et lite barn.

Jeg spurte om hun noen gang hadde vært inne i ei kirke før. Men dette var hennes første gang inne i ei kirke i hennes 34 år lange liv.

Kan dere være med å be om at det ikke må være hennes siste !!!

Kjære Mommi

Denne flotta damå fylle i dag 5 desember 85 år, kan dokk tro det?
Det e den beste Mommi så fins, oog snillaste Oldemor Gerd du kan treffa.

Me e så glad i deg, og ønske deg alt godt. Takk for all gleden du gir oss i hilsner og brev her ute!!!

85 ganger HURRA te deg Mommi !!! Og Guds rike velsignelse øve deg !!

Kan bli slått i grava

I dag kom Ibu Atik til meg og unnskyldte seg og var så lei seg. Jeg hadde spurt om hun ville være med i kirka på julaften og høre når koret vårt skulle synge, men hun kunne ikke. I går hadde slekta vært samla og funnet ut at den 24 desember var det 100 dager siden mamma til Wiwik døde, og da måtte de samles og be for henne i grava.

Jeg spurte forsiktig hvorfor de ber for de døde.

Ibu forteller at viss slekta og familien er flinke til å be for henne vil hun ikke bli slått i grava. Det beste er viss de nærmeste barna ber for da kommer bønnen direkte frem. Hun forteller videre at når vi dør så er det en vektskål som veier hva det er mest av, synder eller gode gjerninger. Tipper skålen over på mest synder og familien ikke er flinke til å be for oss, så havner vi i helvete. Derfor samles vi faste dager etter de er døde, for å be og håpe at det kan overveie alle syndene den døde har gjort i livet.

Jeg fikk lov å fortelle hva vi tror på og fikk si " jeg tror at når jeg har fått ta imot Jesus i hjertet mitt så har han tatt syndene mine. Han døde på korset for å ta alle syndene våre med på korset. Så hver dag kan jeg få be om tilgivelse, og Jesus tar synden min for meg. Så når Gud ser på meg, så ser han meg gjennom Jesus og da er jeg helt ren."

Ibu ser på meg og sier" det hørtes godt ut"

Be for folket her i Indonesia, de trenger så deres forbønn!

"For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn den enbårne. For at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv"

Vi venter

I går var det første søndag i advent, og det er godt å få inn i den ventetiden. Vi var samla alle oss norske til grøtfest og andakt. Det var herligt å samles til julebudskap, julemusikk og pynta stue. Barna koste seg med god mat og aktivitet med filt etterpå.

"Nå tenner vi det første lys, alene må det stå. Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå"

En livskrise

Det er krise i heimen, og man takler kriser så forskjellig.

Marielle står og pusser tennene, og kjenner at det er vondt. "Mamma det er så vondt å pusse". Puss litt ekstra der det er vondt sier jeg, så kansje det går bort. Men ingen forandring.

Jeg tar en titt i munnen, og ser at den lille jenta mi begynner å få løse tenner. "DU er blitt så stor at du får løse tenner" sier jeg.

Dere skulle sett reaksjonen, den er ett syn verdt. Hyl og skrik og redsel. "Jeg vil ikke bli stor mamma, jeg vil ikke miste tenner for å få større tenner"

Vanskelig å sove denne natta. For å ikke snakke om å spise, bare så vidt det gikk.

Lurer på hva som skjer den dagen tanna detter ut ???;)

Så var det jul igjen

Og stua den skal fylles med jul.

Tidlig? -nei, ikke her !!!

Vi koser oss og gleder oss til jul. Velkommen Kristine, Aleksander, Rebakka og Miriam !!

Sience fair

Hele oktober og november har Marielle og Benjamin hatt sience prosjekt på skolen.

Benjamin har sammen med kameraten Adam valgt seg ut et prosjekt de ville utføre og finne mer ut av. De valgte Coca Cola Mentos eksprimentet, som var gøy og interresant for dem.

Marielle hun har arbeidet sammen med læreren og klassen. De skulle se hvordan mat forandra seg over tid. De hadde en tomat, banan, advokado og en agurk, dette så de dag for dag i 7 dager hvordan utviklet seg i lukt og farge (heldigvis ikke i smak). Så har de denne uken snakket og funnet ut hva som er "solid" og hva som er "liquid". 5 år og er med i prosjekter, syns jeg er ganske bra. Vi begynnte vel med det i 5 klasse!!???

Så på torsdag stod de ved hver sin stand og viste fram hva de hadde lært, og hadde forberedt seg på hvordan de skulle svare om noen voksne kom og spurte.

Legg ikke hånd på barnet

I går var jeg og Berit Helland en tur til påleøya, der underviste vi om trass. Som de erfarne og dyktige mødre vi er følte vi oss veldig kompetente til det, ikke helt. Vi sliter med det hjemme selv og, slitne og trøtte og skal takle trass barn.

Men vi kunne dele tanker og meninger om hvordan vi tror det kan være bra for barna og ikke bra. Vi var spendte da vi reiste ut, vil det vi sier passe inn med kulturen. Vil de forstå hva vi sier.

Det møtte opp rundt en 20 damer, vi starta med "hode skulder kne og tå" bare for å myke opp stemninga litt. Så slo jeg og Berit til med et lite drama om hvordan det kan foregå i ett hjem. Etter det var det undervisning. De satt å følgte med og nikka, kom med litt kommentarer og litt spørsmål. Så utfordra vi dem til å komme med et drama selv, om hvordan vi foreldre takler trassbarna våre på en positiv måte. Det var så gøy, de nøla litt i begynnelsen men så var de helt med. De spilla mor og barn, og levde seg inni rollene sine.

Når vi var ferdige var det ei dame som tok til ordet og var så enig i det vi hadde sagt, viss vi som foreldre bare kunne klare å være tålmodige.

Vi tok og opp temaet om å slå barna sine, og at vi mener det ikke er riktig. Å slå barna er det samme som å lære barna å slå andre, og ved å slå får ikke barnet forklaring på hva som var galt eller hvorfor det var galt.

Når vi var ferdige med vårt tok Ibu Wati til ordet og takka. Hun holdt opp manuset vårt og sa "dette må vi bruke, det kan lette dagene hjemme og i barnehagen. Her i barnehagen har vi allerede begynnt. Det står i koranen at vi ikke skal legge hånd på barna, og det gjør vi ikke her i barnehagen".

Gleder meg til den dagen vi kan henvise fra Bibelen til dem !!!

Man får høre så mangt

Jada, det e ikkje så lett å forberede seg på ka en ska få høre her ute på misjonsmarken. I fjord fikk jeg høre det opptil flere ganger, at jeg hadde så fin en kropp-akkurat som en gitar. Det gledet mitt hjertet, skjønner dere sikkert.

I går var Berit og jeg ute på Jaring Halus og hadde undervisning (skal få høre om det siden). Det begynnte på veg ut dit når vi satte oss i båten. Pak Juli, sjåføren kommer med kommentaren

"Ibu du må da være hvertfall 90 kilo". (Tja jeg håper det er stund til jeg når dit ja).

Så satt vi å snakka litt om hudfarger sammen med barnehage lærerene, der de sier at Berit har blitt så brun i det siste. Men du Ibu Silje, du ser ut som en hvit indoneser. Haha eg må le.

Så komme den siste, me sitte nede å venter på båten. Flere av barna følger med oss og prater med oss. Mens vi sitter der tar jeg ut strikken av håret. Da hører jeg barna visker til hverandre, "se Ibu ser ut som et spøkelse".

Så der fikk jeg den, jeg ser ut som et spøkelse rundt 90 kilo og hvit som en indoneser !! Yes

Håpe dokk kjenne meg igjen når me komme hjem ;)

Hvorfor er du glad når det er jul ?

Ja nå nærmer det seg jul med stormskritt. Det er ei fin tid, og slik har vi opplevd det i Indonesia og. Jeg går i kor, og vi øver og øver for å komme i havn med kantaten vår til julaften. I dag i bilen brukte jeg anledningen til å høre på cd og øve inn mer av tekstene på sangene vi skal synge. Pak Juli, sjåføren vår nynnet med så fornøyd over å høre litt juletoner. Så sier han: "hvorfor høres alle så glade ut når de synger julesanger ?...........Sikkert for alle har fått nye klær til jul og har pyntet seg". Hmmm, er det derfor vi er glade i julen, nye klær og ting ?? Jeg må si for meg selv så er jeg glad i julen fordi det bringer med seg en god stemning. Jeg føler ikke det maset og jaget her ute, men mer en stemning av fred. Glad for å være en familie sammen, kose oss og få dele det beste sammen-at det ble født oss en Frelser-Jesus. Glem ikke julens budskap nå når vi rusher frem mot jul !!!

Brrrrrrrrrrrrr

Det er snart desember og julen nærmer seg med stormskritt. Ryktene om snø hjemme i Norge har komt seg ned hit, det høres godt og kaldt ut.

Men en forventer ikke å fryse når en reiser til Singapore. Nei, det har ikke begynnt å snø, men de har et altfor stor forbruk av aircondision der borte. Så nå sitter jeg trygt tilbake i Medan, med en god vinterforkjølelse.

Grunnen til at vi reiste til Singapore var for å undersøke Marielle, hun fikk tatt ultralyder som såg helt fine ut. På onsdag var det den verste undersøkelsen som både jeg og Marielle grudde for, for å se om "refluxen" har gått tilbake. Marielle er en stor og sterk 5 åring, og ingen klarte å holde henne stille nok til undersøkelsen. Det ble bestemt å gi henne bedøvnde medisin slik at hun ville sovne. Men denne jenta er ikke bare sterk i kroppen, men og i viljen. Vi kunne ikke merke noen ting på henne at hun hadde fått medisin. Leger og sykepleiere overrasket og hadde ikke opplevd liknende før. Sisite forsøk ble gjort på henne, uten hell og det var nok for oss- ikke mer.

Nå skal vi bare være obs på Marielle, og se etter teng på refluxen-kansje hun har vokst det av seg !!!!!

Må sei det, Marielle e ei knall jenta- me e så glad i deg !!!!

Ellers så hadde vi det fint i Singapore, gikk turer i gatene, i dyreparken, så tengefilm på kino, bada og fikk litt julestemning. For å ikke glemme IKEA og spise kjøttboller!!!

Takk til alle dere som huska på oss og spesielt Marielle når vi var i Singapore, og takk for meldinger. Det gjør så godt !!!!!

En stor familie

Ja nå var det allerede ett år siden sist, og det er på tide igjen. Vi skal til Singapore. Å så kjekt tenker vel mange, herlig å få ut å reise. Men vi skulle heller ønske vi var uten disse turene. Marielle skal til SIngapore for å bli undersøkt igjen. Når jeg snakker om at vi skal til Singepore får hun sinterynke i pannen, for hun vet hva det innebærer. Marielle skal undersøke hjerte og nyerer med ultralyd, og det pleier å gå greit. Men så har hun noe som heter reflux, og må gjennom en ubehagelig undersøkelse for dette. Vi gruer begge, og håper i år at vi slipper å kjempe så lenge for å få det unnagjort.

Men da er det jammen meg godt å ha en stor familie, der vi alle er Guds barn og får tro det er makt i de foldede hender. Jeg håper dere kan huske på oss disse dagene vi er i Singapore. Fra mandag til fredag skal vi være der. På onsdag kl 10.00(03.00 norsk tid) skal hun gjennom den verste undersøkelsen. Kan dere be om styke, kraft, forståelse og gjerne helbredelse hos Marielle. Det er godt å vite at noen ber for oss!!!

Takk

"Du er ein augnestein, du er ein augnestein for Jesus.

Nei du skal ikkje gå aleine, kvar ein dag han går med deg"

Kontraster ikke bare utenpå

I dag fikk jeg reise til Jaring Halus igjen, sammen med Berit Helland, Rikke og Mari(studenter fra Norge). Det var kjekt å få komme ut igjen, treffe de herlige vennene våre.

Vi reise tidlig fra Medan så vi kunne rekke å kome til barnehagen før barna gikk hjem. I dag fortalte vi dem om hvor viktig det er å pusse tennene.

I sommer da jeg var hjemme, kjøpte jeg meg en hånd-dukke som jeg tar med meg. Den gjør susen, og barna gleder seg til å møte dukka Joe ! Når barna gikk hjem i dag, fikk alle hver sin tannbørste, tannkrem og en appelsin. Det var stort for de å få ta med seg noe hjem.

Her skulle det vært vann

Etterpå var vi rundt på tur, traff litt folk og så på hvordan det går med vannborringen. Det går ikke så bra, fordi det er et vanskelig området å finne rent vann på. De har nå prøvd 2 ganger og blitt lurt. Vannet sprutet opp begge gangene, og alle jublet og var glade for å endelig få rent vann. Men så viser det seg at etter en dag stopper vannet og de finner ikke mer. Nå skal de prøve en 3 gang, og de håper de nå kan lykkes. Skal vi være med å be om at vannet må strømme?
Veiene der ute blir bare verre og verre for hver gang vi kommer ut dit, og mange både voksne og barn faller rett som det er. De har søkt om støtte om å få fikse veien, men fått avslag. Hadde du turt å sende barna dine til skolen på slik vei hver dag?
Når vi er ute å går så kommer barna og vil være med, de er så koselige og snakker og spør. De er så glad om vi vil synge litt sammen med dem, og lære nye sanger. Ta bilde er en stor ting, og det er kjekt å ta bilde av så fine fjes. Kom til å tenke på kontraster i dag når vi tok dette bildet, dere ser vel kontrasten. Men så er det ikke bare utenpå kontraten er, den er og innvendig. Kontrasten i hjertet, hva som bor der. I meg bor det en visshet om at Jesus er min, at han er den eneste veien til frelse. En visshet om at bare ved troen på Jesus skal jeg få komme til himmelen.
Denne lille jenta lærer å tro noe annet, hun lærer å håpe på at hun kan få komme til himmelen dersom hun gjør det Muhammad sier hun skal gjøre. Hun lærer å håpe på at Muhammad er i godt humør den dagen hun dør, slik at han åpner porten og ikke stenger himmelporten.
Visshet-håp. Vil dere være med å be for folket på Jaring Halus.

De er alle elsket av Gud

sØnDaG MoRgEn HoS FaM. HeRjE

Me får det ikkje løgnare enn ka me gjør det te sjøl!!!

Ha en fortreffelig uke