Kan bli slått i grava

I dag kom Ibu Atik til meg og unnskyldte seg og var så lei seg. Jeg hadde spurt om hun ville være med i kirka på julaften og høre når koret vårt skulle synge, men hun kunne ikke. I går hadde slekta vært samla og funnet ut at den 24 desember var det 100 dager siden mamma til Wiwik døde, og da måtte de samles og be for henne i grava.

Jeg spurte forsiktig hvorfor de ber for de døde.

Ibu forteller at viss slekta og familien er flinke til å be for henne vil hun ikke bli slått i grava. Det beste er viss de nærmeste barna ber for da kommer bønnen direkte frem. Hun forteller videre at når vi dør så er det en vektskål som veier hva det er mest av, synder eller gode gjerninger. Tipper skålen over på mest synder og familien ikke er flinke til å be for oss, så havner vi i helvete. Derfor samles vi faste dager etter de er døde, for å be og håpe at det kan overveie alle syndene den døde har gjort i livet.

Jeg fikk lov å fortelle hva vi tror på og fikk si " jeg tror at når jeg har fått ta imot Jesus i hjertet mitt så har han tatt syndene mine. Han døde på korset for å ta alle syndene våre med på korset. Så hver dag kan jeg få be om tilgivelse, og Jesus tar synden min for meg. Så når Gud ser på meg, så ser han meg gjennom Jesus og da er jeg helt ren."

Ibu ser på meg og sier" det hørtes godt ut"

Be for folket her i Indonesia, de trenger så deres forbønn!

"For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn den enbårne. For at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv"