Jeg kjente jeg var spendt, for en muslim har egentlig ikke lov å gå inn i en kirke.
Vi starta øvelsen vår med å be til Jesus. Vi sang sanger om Jesus, og jeg fikk fortelle litt om hva det vi synger handler om-julen.
Hun ble sittende helt bak i kirka alene, mens vi stod framme og sang. Det var et litt uvirkelig syn for meg, se henne sitte der med jilbaben godt knyttet på seg der i kirkebenken.
Jeg ba om at Gud måtte tale til henne slik bare han kan.
I dag morges til frokosten var det hun som begynnte å snakke, og sa at det var så fint å høre oss synge i kirka. Hun fikk samme gleden over å høre sangen, som hun får av å se et lite barn.
Jeg spurte om hun noen gang hadde vært inne i ei kirke før. Men dette var hennes første gang inne i ei kirke i hennes 34 år lange liv.
Kan dere være med å be om at det ikke må være hennes siste !!!
2 kommentarer:
Flott og spennende å lese om livet i Indonesia!
Besøkte Nils Fredrik her om dagen, og han sa at dere planlegger å bli sørlendinger fra sommeren av... Ikke dumt!!
hei! Fantastisk!!!Så kjekt å høre at de får kjenne på gleden og freden istedenfor frykt.Nå e papsen din her å sette luke opp til loftet vårt. Takk for julekort kjempekjekt! hils alle fra oss. Klem fra Gry
Legg inn en kommentar