Men vi kunne dele tanker og meninger om hvordan vi tror det kan være bra for barna og ikke bra. Vi var spendte da vi reiste ut, vil det vi sier passe inn med kulturen. Vil de forstå hva vi sier.
Det møtte opp rundt en 20 damer, vi starta med "hode skulder kne og tå" bare for å myke opp stemninga litt. Så slo jeg og Berit til med et lite drama om hvordan det kan foregå i ett hjem. Etter det var det undervisning. De satt å følgte med og nikka, kom med litt kommentarer og litt spørsmål. Så utfordra vi dem til å komme med et drama selv, om hvordan vi foreldre takler trassbarna våre på en positiv måte. Det var så gøy, de nøla litt i begynnelsen men så var de helt med. De spilla mor og barn, og levde seg inni rollene sine.Når vi var ferdige var det ei dame som tok til ordet og var så enig i det vi hadde sagt, viss vi som foreldre bare kunne klare å være tålmodige.
Vi tok og opp temaet om å slå barna sine, og at vi mener det ikke er riktig. Å slå barna er det samme som å lære barna å slå andre, og ved å slå får ikke barnet forklaring på hva som var galt eller hvorfor det var galt.
Når vi var ferdige med vårt tok Ibu Wati til ordet og takka. Hun holdt opp manuset vårt og sa "dette må vi bruke, det kan lette dagene hjemme og i barnehagen. Her i barnehagen har vi allerede begynnt. Det står i koranen at vi ikke skal legge hånd på barna, og det gjør vi ikke her i barnehagen".
Gleder meg til den dagen vi kan henvise fra Bibelen til dem !!!
2 kommentarer:
Dette klarte dere jo fint, hvite indoneser:)
Ja det var så kjekt denne gangen. Gleder meg til neste undervisning vi skal ha, Silje!!! Klem Berit
Legg inn en kommentar