torsdag, januar 11, 2007

Et lite vitne

I dag kom eg hjem fra Penang, og det var stort å komma hjem te mann og ongar. David kom springane mot meg, ropte "mamma" og ga meg ein god klem. Marielle stod bak dørå og lo og flirte, venta på at eg sko komma og gi na ein god klem. Og Benjamin kom seinare hjem fra skolen glad og blid i stor forventning at eg hadde någe med te de. Ja for oleh-oleh e forventa at en ska ha med te alle og ein kver, ikkje bare ongane. Så eg hadde nå kjøpt litt te de som jobbe hos oss. Marielle va med meg når eg sko gi te Ibu Atik som jobbe hos oss. Eg hadde kjøpt et armbånd med blå hjerter av skjell. Eg sa eg kjøpte hjerter te na for me e så glad for at hu jobbe hos oss. Hu takka stort. Så seie Marielle, alt på indonesisk så Ibu forstår. " ja det blei hjerter fordi me har Jesus i hjertet, og han e vår venn. Du Ibu, du kjenne ikkje Jesus, og har han ikkje i hjerta ditt. Se, han e i mitt." E ikkje det flott, Gud brukte lille Marielle i dag, ga ein tanke og et vitnespyrd te Ibu Atik. Måtte me alle be om at denne tanken måtte få vekke Ibu Atik, og se at den som har Jesus i hjertet ikkje skal gå fortapt, men ha et evig liv i vente sammen med Jesus i himmelen.

1 kommentar:

Anonym sa...

Godt nyttår, og takk for sist!

Fantastisk! Slike opplevingar må være godt å ta med seg i kvardagen. Gud velsigne dykk alle i tenesta, både liten og stor!