Buka puasa

I går reiste jeg, Benjamin, Maren og Jørn til Jaring Halus, vi var invitert til å være med på buka puasa fest. Det vil si å åpne fasten på kvelden. Vi kom til et ferdig dekka måltid, med lontong(rispudding) sammen med grønnsaker og saus. Det ble servert frukt og litt kaker. Vi satt der og nøt den herlige brisen fra åpne vinduer mens vi venta på folket som skulle komme. Moskeen begynte sine bønnerop, og vinduene ble raskt lukket etter tradisjon ute på øya. Tiden var inne, og vi kunne alle begynne å spise. Kunne se at ansiktene friska litt opp etter å få mat å drikke i seg. Tallerken var tom, og alle muslimene reiste seg for å gå i moskeen for å be, før de kom tilbake igjen for å spise mer. Det ble tomt i rommet, bare oss norske igjen. Men så fylltes rommet opp igjen, og praten gikk igjen. Så var det ikke lenge etter det igjen, at alle begynnte å reise seg for å gå i moskeen igjen. Vi tok oss en tur bort til Ibu Nur, hvor vi fikk sitte å prate sammen. Det ble en koselig kveld med spill, prat og mat. Når vi satt der hørte vi noen rop fra moskeen vi ikke hadde hørt før. De ropte høyere og høyere, fortere og fortere på guden sin. Jeg spurte hva dette ropet var. Det var en måte å rope på guden slik at en glemte alt rundt en, slik at det bare var allah som sto i hode på dem.

Det var suksee å ta med kinasjakk.

Agus med lillesøsteren Anisa, hun har fått stygge blemmer i huden som sprekker.
Det ble og en "innholdsrik" natt med masse mygg på rommet, for å ikke glemme alle rottene og musene som herjet rundt hodene våre.

Utsikten fra rommet vårt

Det var lenge siden Benjamin har vært med til Jaring Halus, og første gang han lå over. Han var klar tidlig med fiskestang og hov, til å fange små levende skapninger. Her er han sammen med sin venn Agus, som ofte er med Benjamin ut på jakt.

Benjamin fikk seg en Belangkas

Ibu Nur og Ibu Wati ble med oss i bilen tilbake, de skulle til byen Stabat å rapportere fra barnehagen. Vi kom i prat om hvordan det går med brønnen. Det holdes ennå på å borres etter rent vann. Etter 3 forsøk så det ut som det skulle lykkes. Etter to dager med vann, stoppet det. Nå vet de grunnen. De glemte å slakte en hvit høne på området der de borret. Så de planlegger nå å slakte et hvit høns ved området slik som sjøånden spør etter, og da vil nok vannet strømme.

"Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg:Gi meg og drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann"

Joh 4.10