Det var sterkt å se lille Adik Wiwik på 12år i dag. Når vi kom i dag så smilte han, sprang ut med David og lekte. Etter en stund var det bønnehandling inne i huset, og vi kunne inn å se ansiktet til Nenek for siste gang. Det var akkurat som det da gikk opp for Adik at han hadde mistet mamma, han ble helt knust. Tårene rant og når de skulle dekke ansiktet hennes, ville han ikke det skulle skje.
Ingen kunne holde tårene tilbake ved å se på guttens savn etter mamma.
Husk på dem alle når dere ber !!!
2 kommentarer:
Takk for at du forteller om alt som har skjedd i det siste. Skulle ønske jeg var der å kunne gi Wiwik en god klem. Kan du gjøre det for meg, og hilse MASSE!
Jeg kjenner det i magen, når jeg tenker på ahn. Han var så god en gutt...og gråt så vondt da de skulle dekke ansiktet til Nenek. Jeg ber for han. Berit
Legg inn en kommentar