Dyrelivet hos familien Herje

Bare for å informere kort om dyrelivet her i huset, så går det nedover. Mamma i huset var vel lettet da hun etter noen dager kunne kvitte seg med 4 ørner som hadde bodd bak huset. Løsningen ble: venner tar seg av dem, og vi kan besøke ;) Den passa fint. Men e jo spendt på kver gang me e på Jaring Halus ka de vil gi te Benjamin. Han e jo så innstilt på apakatt- den tid den sorg.Nå e det Franklin og Marielle - to fredelige skilpadder som bor hos oss, og ingen skade gjør.Det va vår ørnekarriere.

Indofest

Marielle og Danielle

På fredag var det tid for årets Indofest. Temaet for i år var tradisjonell musikk og dans fra forskjellige deler av Indonesia. Iden siste mnd har barna på skolen øvet på dans og musikkstykker som de skulle gjennomføre på konserten.

Benny med guttane i klassen

Benjamin var stolt som bare det, han hadde fått i oppgave å slå på stortromma. Det e et av høydepunktene på skolen, konserten. Gymsalen blir pynta som de pynter til fest i Indonesia.

Alle barna kommer inn med klær fra forskjellige deler av landet. Setter seg påmatter for så å vente på sin tur med opptreden. Marielle var så spendt at tårene nesten kom frem.

Marielle med klassen, spendte før konserten

Takker vi for livet??

Så og si hver dag er jeg og David ute på en liten luftetur med sykkelen. Ofte om morgenen etter de store søsknene er dratt på skolen, eller om ettermiddagen når temperaturen tilsier det. David syns det er stas å sitte der fremme, peke hvor veien skal gå og ta imot alle kommentarer som hagler inn langs veien(ikke få når de hvite er på sykkeltur).



Her en dag skulle vi en tur til Superen(butikken), kose oss litt. Vi kjøpte oss en cola og en chips, sykklet bort til forballbanen og så på de som sparket en stund. David koser seg med å få full oppmersomhet av mamma og med chips og cola.
I det vi starter og skal sykle hjem ser jeg ei lita jente på sikkert 5 år, som og er på tur med pappaen sin. Men på en helt annen tur. Hun ser på oss med store øyne idet hun går der med den lille spinkle kroppen og barbeint skubber becaken(sykkel med vogn på siden) til pappa. Jeg legger merke til beina til han som sykler, de er så tynne og trette. Kroppen likeså, og jeg hører han roper til jenta si på strak vei "sku meg, sku meg". Oppi becaken har de samla det de kan finne av søppel som de kan få solgt, kansje så de kunne få seg litt mat før kvelden.
Kjenner det skjærer i hjertet mitt, for et liv. For en forskjell og for en urettferdighet det finnes rundt oss.

Ingen velger selv det livet en blir født inn i, jeg har vært så utrolig heldig. La oss hjelpe og be for dem som ikke har vært så heldige som oss. Og la oss lære barna våre å se denne forskjellen som er, så de får hjerter som vil hjelpe.
Min bønn er og å bli mer takknemlig over livet, glemme og overse de små bagateller som jeg så lett henger meg opp i og klager over. Men heller se på velsignelsene hver en dag, og takke for dem.
Løft blikket opp, fest øynene på Jesus og la deg fylles. La nåden renne over.

"Se der Guds lam, som bærer verden synder" - nåde over nåde.

Tenk om denne lille jenta, og denne faren visste om denne nåden. Og kunne gå der å skubbe denne becaken om det var tungt, finne styrke i Jesus i hverdagen. I Jesus har jeg en far som elsker meg, passer på meg og bryr seg om meg. Og vite at en gang etter livet med Jesus her på jord, skal jeg få et godt liv med Jesus i himmelen.

Pipp, pipp, pipp og pipp

Her er de altså, de fire nye medlemmene våre. De fire ørnene fra Jaring Halus. Men eg vet ikkje eg, kor lenge de komme te å bli i denne husstanden. Huset vårt ende snart opp med å bli en dyrehage. De setter så stor pris på Benjamin og ønsker å gi han det de ser han liker. Så nå har jeg hørt ryktene om neste prosjekt, å fange en apeunge til Benajmin. Mamma jubler.

Men viss du sier du har plass å ønsker LIv Jorunn, så skal du få ha den i bakgården.

Etter nå 2 dager med å gi mat til disse fuglene, tror jeg Benjamin begynner å ane stresset med å ha dem her. De spiser masse fisk til dagen, som stinker ut hele huset. Når de skal gjøre sitt fornødne, retter de rumpa ut og skyter en halvmeter bortover. Det kan bli vel mye å holde styr på etter som de blir store, eller ka Benny !?
Så vi har hørt om en som liker å ta seg av fugler her ikke langt fra, forhåpentlig vil han ha dem. Så kan vi heller besøke dem og se hvordan det går etterhvert.

Det ville gjøre mamma glad !!

Ørn til salgs, legg inn bud.

Berit, du slår te ??

Første gang i historien

Idag skjedde det historiske på Jaring Halus, det var fotballkamp Norge-Jaring Halus. Vi hadde med oss en klasse fra Hedemarkstoppen, som var så gira på å spille fotball. Folket ute på øya syntes det var stas, aldrig før har et utenlandsk lag kommet til øya for å spille kamp.

Spenningen var stor for alle parter, men kansje mest for disse nordmennene som aldri før har spilt på et underlag av hjørme, skjell og krabber.

Kampen ble med to omganger, en på 45 min og neste på 30 min. Varmen var helt ekstrem på øya i dag, ikke få liter som ble svetta ut.

Stillinga, den ble 5-2 til snøprinsene(som de kalte seg) fra Norge.

Mens kampen pågikk fikk jeg sammen med Kåre Ekroll treffe lærene fra barnehagen og to som er med å hjelpe til på øya, og fikk en god samtale om mulige prosjekter på øya. Det er spennede og kjekt å se hvor mange bra tanker og ideer de har for å kunne gjøre øya/lokalsamfunnet mye bedre med ikke altfor mye midler.

Kampen er ferdig, vi slapper alle av litt før det er tid for dagens måltid. Damene på øya har kokt hele morgenen, og er spendt på om vi liker maten de har stelt istand. DEt var et herlig måltid med reker, fisk, ris, grønsaker og diverse chilli sauser.

Men den som jeg tror trivdes best på øya i dag, er Benjamin. Jeg så ham nesten ikke i hele dag, han sprang rudt der med venner for å finne krabber og dyr. For ikke å snakke om gaven han fikk, ikke mindre enn 4 baby ørner. Gjett om mamma er glad !!??!! (bilde kommer siden)

JORDSKJELV

Tidligere i dag fikk jeg melding fra Norge, en bekymret mor som lurte på om vi lever. Med andre ord, vi her i Medan har ikke kjent noe, og har det bra. Men det er tragisk det som har skjedd i Padang på Sør Sumatera. Mennesker er omkommet, og flere er ventet. Jeg har såvidt fått sett på nyhetene, og sett mye er rast sammen. Får se mer når barna er i seng. Be for Indoneserene, og spesielt folket i Padang.

Samtalen forsetter......

Andreas og Marielle, indonesias nåværende og framtidige misjonærer.

Etter å ha vært på skolen til Marielle og fått litt ideer der til undervisning, og ferdig med undervisning med Kari Anne var det tid for lunsj hos Kari Anne. Marielle og Andreas så glad for å få leke og PRATE sammen. Etter vi hadde tatt det vi ville av mat og satt og spiste så Marielle igjen den ene jenta som ikke kunne spise i dag. Hun faster hver mandag og hver torsdag itillegg til fastemnd. Marielle sier til Andreas at hun kan ikke spise for hun har vondt i magen.

Så sier Andreas, sånne damer med teppe på hodet tror ikke på Jesus de. Nei det e sant, seie Marielle. Så da starter de på indonesisk: Yesus di dalam hati (Jesus i hjertet), Kamu tahu Yesus (kjenne du Jesus), Yesus dalam hati, kita ke himmelen(Jesus i hjerta så komme me te himmelen).

Det blei litt latter ut av det, vet ikkje om de forstod alt Marielle og Andreas sa. Men for et herligt barnesinn, me vil alle ska få del i Jesus- akkurat nå.
Og der satt me voksne...........og bare tidde.

Tulla kan de og!!!

Feig ?

Dette er gjengen vi har besøk av her hjemme nå. Lærerene fra Jaring Halus er kommet på besøk for å lære seg litt mer engelsk og for å se hvordan ting fungerer på skolen til Marielle. De kom i går kveld og har ligget over hos oss. Så kjekt, og så koselige ungdommer.

Etter de hadde kommet til oss spurte de ganske raskt etter en plass å be, og jeg viste dem rommene oppe. Marielle spurte: "hva skal de nå". Jeg sier at de skal opp å be til sin gud, for de kjenner ikke Jesus ennå. Marielle: "men mamma, vi må jo fortelle dem om Jesus". Jeg svarte at det vil vi, men vi må bare bli litt bedre kjent først.

De kommer ned og Marielle vil jo selvfølgelig vise rommet sitt til dem, vi prater og ser hva Marielle har å vise. Så kommer hun bort og visker i øret mitt "kan jeg si Jesus loves you, nå?".

Vi venter litt, er mamma sitt svar.

Dette har ligget å tenkt på i natt, vi venter litt. Tenk om dette "litt" er for sent. Tenk om deres/vår tid på jorden er omme, så fikk de ikke høre. For denne snusfornuften til mamma sa at vi venter litt med å fortelle om Jesus som gir dem tilgivelse, nåde og evig liv.

Les Rom 10.9-15

Jakobb13.20-21

"Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus opp fra de døde. Må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus detsom er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen"

Jeg håper, tror og ber om at Gud gjør oss vis og viser oss når det er tid for det han vil vi skal gjøre !! Skulle ønske jeg hadde litt av det barnslige i meg, "jeg kan ikke vente". Det er stort å være Guds barn-det vil jeg gi videre.

Slik ble den store dagen min

Tidlig, tidlig morgen. Hvilken fugl kan dette være "maaaammaaaa"........"paaaaappaaaa". Jo deter den store 2 åringen vår som er våken når klokken er slagen 5.30.Wiwik kom med pakke til meg i dag, litt mer verktøy å ha i kassen.Is hører med til denne dagen.Se på denne flotte skjorta som jeg fikk av Ibu Atik. Jeg fikk ri på flere hester og biler i dag.På ettermiddagen tok jeg, mamma og Marielle sykkelen bort til Jonatan og Selamat. Det er to av mine gode kamerater.Der dukket det flere opp som ville være med oss. Jeg har hatt en flott dag, og glede meg til onsdag når vi skal feire med skikkelig selskap. Takk for mail og hilsner !!! Klem David

DAVID 2 år i morgen

David tenk det e 2 år siden, tiå går så fort. Du e ein god gutt og me e så glad i deg. Du gir oss gode smil og mye latter. Sta som få, snill som bare det, morsom kver dag og ein gutt en lett blir glad i.

DU E TOPP DAVID !!!

ME E GLAD I DEG!!!

Klem fra Mamma, Pappa, Marielle og Benjamin.

STOREBROR

Det er jammen godt med en Benjamin storebror. Jeg ser opp til han i alt han gjør, og prøver så godt jeg kan å gjøre det samme. Hopper han, ja da hopper jeg. Roper han, så roper jeg det samme. Tenk å bli som Benjamin. Jeg er glad i han, og jeg tror jammen han er glad i meg.
David

Wisuda

Wati er ei jente på 29 år fra Jaring Halus (øya på påler). Hun er muslim og er en av lærerene i barnehagen der ute. Dette året har hun gått å studert for å bli lærer i Islam.

Hun ringte meg og spurte om jeg kom på eksamensfesten hennes.

Lørdag morgen kl 9, møtte jeg opp på den islamske høyskolen. Det var mange tusen samlet i salen der vi satt, jeg den eneste hvite.

Programmet begynnte, og alle måtte reise seg for noen viktige personer som kom innpå podiet. Så var det forskjellige bønner som skulle bli bedt, og alle satt med bøyde hoder. Et kor skulle synge, og tonen var så dyster og trist. "Kom la oss jobbe, kom la oss studere for å gjøre allah glad". Her var det snakk om gjerninger.

Men det var mange som var glad, endelig ferdige og vitnemålet i boks. Wati strålte og var så takknemliig for at jeg kunne komme.

Jeg ble sittene der i 3 timer. Svette og tenke. Ja jeg var den eneste hvite der, og det gjorde ikke meg noe. Men tenk om jeg var den eneste som kjenner Jesus der inne, det er jo en katastrofe. Her går de på en skole og studere og fordyper seg i koranen, hvilket evig liv og trøst kan den gi et menneske ?

"Søk derfor Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tillegg"

Ennå ein Franklin

Fra onsdag til torsdag var Kjell Audun og Jørn ute på Jaring Halus. De hadde et flott opphold, uten om at det var høyvann, og det ble da ingen fotball. Men folk var der å prate med og bli kjent med. Flere der ute spurte Kjell Audun hvorfor Benjmain ikke var med. De synes det er så kjekt når Benjamin kommer, som er så interessert i fiske og slik de lever der ute.

Så da kom mannen til Ibu Nur, se her ta denne med til Benjamin- han heter Franklin. En stor skillpadde som han hadde fanget selv for å gi til Benjamin. Gjett om Benjamin syns det er stas eller. Får du slike i garnet ditt på Randøy Besse ????

Hjelp, vi smelter

I dag var det brennende varmt i Medan, gradestokken orka vi ikke se på en gang - men det kjentes på kroppen. Så hva gjør vi, når vi ser Liv Jorunn nesten smelter der rett forann oss?

Joda, vi starter en liten vannkrig. Kjekt for store og små. Det var hvertfall med på å redde dagen vår!!

Jeg har flytta ut !!

Ja nå var det jammen på tide, snart to år og endelig flytta ut fra mamma og pappa sitt rom. I natt sover jeg min første natt alene på rommet mitt. Se så fint det er, blått som himmel. Her vil jeg bo, og her skal jeg trives.

Du e velkommen når som helst Filip, vil du snart ligge over eller ?

GRØNT er skjønt

Mandags morgen reiste gjestene, og samme kveld ble rommet forandret til det grønne hjørne. Benjamin har fått seg nytt rom med aircondision, noe han har savna lenge. Nå sitter han der i sine grønne omgivelser og drømmer seg inn i jungelen. Storkoser seg med sine egne susler.

Ikke nok med det, men i dag mottok han en diplom for å være kunnskapsrik og dele det med andre !!! Stort.

Benjamin stortrives og har alltid trivdes på skolen, det takker vi vår gode Gud for !!!

Jaring Halus venter

"Be så skal dere få"

I dag reise Kjell Audun og Jørn ut te Jaring Halus, sammen med et ektepar som er på besøk her. De reiser ut for å spille fotball, men mest av alt for å skape relasjoner blandt folket.
Be så skal vi få, vil dere være med å be for dem. Be om at folket på Jaring Halus må få se Jesus gjennom dem, få se at vi har noe som de ikke har sett ennå, Jesus.
Kjenner at hvertfall jeg har forventninger til at Jesus vil bruke oss der ute, og at han vil gjøre store ting.
Bønn er en stor nådegave vi har fått, la oss bruke den og be for dem som ikke kjenner Jesus.

Rom 10.13-14

"For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?"

Vi får lov å stå i tjeneste her ute i Indonesia, men jammen er dere der hjemme i stor tjeneste for Gud dere som ber. Vi er avhengige av deres bønner og av Gud, skal vi klare å gå ut med evngeliet.

"Be så skal dere få"