torsdag, februar 01, 2007

Ver ikkje redd

Eg sette meg i bilen, det e tid for å reisa te Jaring Halus øya på påler. Eg føle meg så liten, og redd. Har vært der ute mange ganger før, men det e någe der som kjempe mot at eg ska reisa ut. Sitte der i bilen, kjenne nervene og tankane vokse. Kari Anne sette på musikk, og sangen som komme er: "Ver ikkje redd, for eg er med deg. Ver ikkje rådvill, eg er din Gud. Eg styrkjer deg og hjelper deg og held deg oppe med mi hand" Tårene komme, Gud gir der og då i bilen akkurat det eg trengte. Ord om hans nærver, om hans styrke når eg er svak. Eg får kjenna at eg er liten, men det gjør ingenting for Gud er stor. Så då satt eg der i bilen igjen, ikkje lenger redd, fortsatt liten - men med ein stor Gud ved siden av meg som har gitt sitt løfte te meg om å gi meg det eg trenge. Det gjør godt å komma te havet, kjenna den friske lufta og den steikende sola (ikke kokende som i Medan). Kjekt va det at svigermor Anna og ville vera med å se koss det e på Jaring Halus. Og det va det og andre som var glad for, det va stas med en bestemor fra utlandet til øya !! Dagen på øya startet med lunsj, god sjømat tilberedt på grillen. Krabbe og fisk og masse sterk chilli. Kari Anne hadde etterpå en god økt med engelskundervisning for lærere i barnehagen, noe de setter stor pris på. Det er lite og heller dårlig den undervisningen de får skolen der ute, og er glad for å kunne begynne å lære litt. Klokka ble tre og båten skulle gå, svigermor og Kari Anne reiste hjem og jeg ble igjen. Vi gikk tilbake til lokalet de leier for å ha sine faste møter damene på øya. De kaller seg "annisa", og møtes for å tenke ut ideer som kan være med å utbedre lokalsamfunnet på øya, hvordan gjøre det bedre for barna.... Der skulle jeg få undrviise i førstehjelp, noe som det et lite kunnskap på øya. Men som det er stort behov for en slik plass rett med havet og i den varmen. Jeg hadde fått låne med meg "Anne dukka" fra skolen til Benjamin så alle skulle få prøve. Det ble en del fnising når det skulle øves. Ikke lett og skulle blåse luft i noen andre. Men etterhvert skjønte de alvoret i å måtte praktisere for å vite hvordan det skulle gjøres i en reel situasjon. Det var kjekt å få ha kvelden på Jaring Halus, se livet der alle ungdommene satt ute å prata eller spilte og sang. Jeg fikk sitte ned og prate, høre om livene til noen av familiene på øya. Et vanskelig liv, der det blir hardere og hardere å være fisker. Et liv der en tar etter gamle tradisjoner, uten å vite hva de betyr eller mener. Et liv der en skulle ønskedet var noe annet, uten å vite hva dette "annet" er. Tenk om de kunne få bli kjent med Jesus. Tenk om vi kunne få være Jesu lys blandt malayu folket. Jeg fikk sove godt den natta, selv om jeg lå der rett på harde gulvet. Jeg vet det var mange hender folda og bønner sendt til Gud, jeg kunne kjenne det. Tidlig morgen sto vi opp og gikk til Wati sitt hus, hun er en av lærerene i barnehagen. Jeg satt der lenge alene og fikk prate med far til Wati. Han er snart 50år men kan ikke arbeide mer. Han fortalte masse om øya sin historie og folket der. Spurte hva jeg drev med og om familien min. Så ser han på meg og spør "hvilken religion har du ?". Jeg sa at jeg var kristen og spurte litt om hans religion. Så takka han meg for at vi kristne er villige til å hjelpe muslimene på Jaring Halus, for de har det vanskelig for tia. Han ønska meg velkommen igjen, og ga uttrykk for en hunger på kontakt. Det var godt å være på Jaring Halus, Jesus styrka meg og hjalp meg der jeg tengte det. Jeg fikk bli mer kjent med folket, og de fikk bli mer kjent med meg. Så e min bønn, at disse bekjentskapene kan vokse og styrkes. Og at Jesus kan få jobbe gjennom meg og oss som reiser ut til Jaring Halus, så de kan få se hva vi har som og kan bli deres : JESUS.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Hei. Det var interessant å lese.
Vi husker på dykk, det er Herrens arbeid de utfører.
Hels Anna og Knut.
Helsing frå åfarnes, Nils.

Anonym sa...

Hei!
Kjempe flott å lese om inngangen på øya. Ikveld skal vi ha "kvinnis" og siden misjonansvarlig Bjørg ikke kommer, tar jeg meg friheten og leser blogginnlegget høyt istedet.
Ha ei fin helg i Medan.
Vi husker på dere i Bønn og følger med på bloggen.

klem Kjersti og Lars

Margrete sa...

Så spennande å lesa om døgnet ditt ute på Jaring Halus..kjenne tårene presse på, det e så godt å hørra at folket der ute ønske kontakt. Me ber og ber for dåkke og folket på Jaring Halus her på Fjelltun. Kjenne jammen at Indonesia har fått ein plass i hjerta mitt!!!! Lengte tebake...

Vettu Silje, idag har eg trefft foreldrene dine, kjempekoseligt! Eg va på Tananger å sang på et møte, va verkeligt ein herlige opplevelse, for någen kjekke folk på bedehuset der ute. Og så godt å kjenna at Gud e me! For ja(!), d e HAN e så store, uanz koss små me kan føla oss i oss sjøl...! AMEN for d! Hils alle kjente!
Ha ein velsigna dag! KlemM

Anonym sa...

AMEN!

Anonym sa...

Guds signing i arbeidet Silje og Kjell Audun. Gud er med. Eg hlsar dykk med salme 5:4

Anonym sa...

Fantastisk flott å lese, Silje. Et flott arbeid du står i, og et flott folk du får være sammen med. Godt at du kan være så ærlig når du skriver.. Tenker på dere alle der ute...

Solrun og Ivar sa...

Så kjekt å høyra om dette, og så meiningsfylt det må vera! Lykke til vidare. God helg! Klem Solrun

JH sa...

kjempeflott Silje. Jeg tror Gud vil bruke oss til noe spesielt på denne øya. Vi må bare være tålmodige. Gleder meg til jeg kan bli med ut dit. Klem berit

Reier sa...

Dritbra!

Anonym sa...

Hei på dere!! Nesten så lenge siden at det er flaut!! Endelig fikk vi tittet innom bloggen deres etter å ha tenkt på det i ukevis!! Kjempespennende å lese om det fantastiske arbeidet dere står i. Ser ut som dere har det godt, og det er bra! Vi tenker så mye på dere og ber for dere! Veldig moro å følge med dere her, og masse flotte bilder!! Klem fra Maileen, Mathias, Linda og Stig i Grimstad :)
Mailadr: linda.aaberg@gmail.com