Ingen er så trygg i fare

Som dere ser på bloggen til Liv Jorunn så sendte jeg i går Marielle og Benjamin ut med Liv Jorunn, i full tro på at de var i trygge hender. Ja hun skulle passe på at de ikke gikk for nærmt. Men til min store skuffelse, så klarte hun ikke det. Benjamin holdt på å bli spist av en krokkodille, Liv Jorunn bare plasserte barna mine på ryggen til krokkodillen og gikk. For en barnevakt.......

Her er bevisene

Da er det godt å vite at "ingen er så trygg i fare, som Guds lille barne skare".

Så håbe eg du passe bedre på ongane mine neste gang da Liv Jorunn. Ska gi deg ein sjanse te :)

Ein flotte gjeng

Ja tenk nå var denne uka over og, heile familien Martinsen reiste fra oss i dag morges. Må sei det var ein uvante ro som traff meg når me kom hjem itte flyplassen. Me komme te å savna dokk store og små. Me har kost oss, og sette STOR pris på at dokk ville koste på dokk å se koss me har det her i Indonesia. TUSEN TAKK

Så har me fått bli bedre kjent, mer glad i dokk og glede oss te å komma hjem å besøka dokk på Randaberg i sommer !!!

Som sagt har uka gått fort, men tror me har fått max ut av dagene. Vært på kjøpe senter, gått på tur, vært på Supern og kjøpt snop, gebursdags selskap, truffet mange flotte Indonesere, vært i bryllupsfest og vært på jungeltur.

Det var stort å få være på sammen, i jungelen - der fikk vi oss alle nye venner.

På torsdag reiste vi opptil Bukit Lawang, en landsby som ble rammet av flom for 3 år tilbake. Nå begynner den såvidt å komm etilbake til å bli en turistplass, der en får en unik sjanse å møte naturen med dens frodighet og flotte dyreliv.

Fredag var det ut i jungelen med oss, sammen med tre guider som hjalp og viste vei. Godt var det med l itt bæregutter når barna blei for slitne.

Hvem er jungelens konge ???

En topp tur med bading, mat i det grønne og et herlig fruktmåltid når det lei på dag. Barna koste seg stort, og ble slitne nok til å sovne raskt så de voksne kunne kose seg på kvelden !!!

Så nå går turen dokkas videre til Thailand, me ber for dokk og ønske at dokk får ein topp tur !!!

Storfamilien

Den ene har reist, og neste kommer. Stort er det å ha besøk. Vi har fått besøk av Gry (søskenbarn til Silje) og Arne med barna Rebekka, Malin, Marita og Elise. Full rulle og hæla i taket, vi har blitt en storfamilie for uka. Kjekt for store og små, og vi koser oss sammen.

I dag vi alle være med å lage gebursdag til Selamat og Jonatan som fylte 2år. Selamat har nettopp lært seg å gå, og de syns det var stor stas med de 10 hvite som kom med kake og litt pakker.

Det ble til slutt masse barn og naboer, de leka og blåste ballonger. Tror de koste seg alle.

Så går turen i morgen til Bukit Lawang, med tur i junglen og i batcave. Det blir kjekt og få seg en tur ut av byen. Ber om at alt må gå bra på turen. Her skal vi bo!!

Kjære Liv Jorunn

Ja jammen er vi glad for å ha deg her dette året, og vi vet at du trives godt sammen med oss her på feltet. Derfor, ja nettopp derfor har vi ordna litt snack til kvelden for deg. Så har vi jo lovet din mor å passe godt på deg. Håper du blir glad, for dette har vi lagt tid og penger i. En liten overraskelse når du kommer hjem fra Berastagi. Kos deg, durian er godt.

Klem fra The mums.

Gode store Benjamin

Blir stadig påminnet om hvor store barna blir og er. Tenk Benjamin i 2 klasse, leser og skriver. Fikk en lapp av ham en dag " til mamma- jeg er glad i deg- hilsen Benjamin" .

Det varmer. For en velsignesle Gud har gitt oss i barna !!!

Så fort gikk det.....

Ja jammen gikk tiden fort, de kom jo nettopp- og nå er de reiste. Tidlig i dag morres satte de seg på flyet til Singapore. Takk for besøket, me har kost oss. Og me sette stor pris på at dokk ville ta turen ut å se kossme har det.

Tror dokk har kost dokk sammen med oss, barnebarn og fått møte et flott indonesisk folk. Så blir det lettere å forstå og se for seg når vi forteller fra livet vårt her nede.

Så har dokk fått opplevd masse, og me syns dokk e tøffe som tok turen så langt. Tusen takk !!! Me e glad i dokk !! Så treffes me igjen i sommer.

Mange måter å bli rik

Det er mange måter å tjene penger på i verden. Og der en i verden ikke har så mye penger benytter en sjansen til å få seg noen mynter, når den anledning byr seg. Dette er ifra Samosir i Lake Toba, smågutter hiver av seg klærene og stuper uti når det kommer turister. Turistene kaster ut penger, og de samles opp til munnen er full i mynter. Men en bør være god til å svømme.

Så har du den her karen, kan du tenke deg. Gå rundt i verste rushtid og selge disse maskene, i varme opp mot 35 grader. Gleder seg til hver gang det blir rødt lys, så kansje noen ruller ned vinduet for å kjøpe seg en maske. Vil du ?

Du verden har vi det forskjelligi denne verden. Er vi glad for livet vårt ? Jobben vår? Klærene våre? Tingene våre?

Hver dag ber vi, ber om beskyttelse og hjelp. Takker litt innimellom. Men ser vi tilbake på hver dag, bønnene som er blitt bønnhørt, beskyttlesen vi fikk og hjelpen. Begynn å tell velsignelsene og slutt å klag (den var til meg).

Ha ei flott uke, med store velsignelser fra Det Høye !!!

Ver ikkje redd

Eg sette meg i bilen, det e tid for å reisa te Jaring Halus øya på påler. Eg føle meg så liten, og redd. Har vært der ute mange ganger før, men det e någe der som kjempe mot at eg ska reisa ut. Sitte der i bilen, kjenne nervene og tankane vokse. Kari Anne sette på musikk, og sangen som komme er: "Ver ikkje redd, for eg er med deg. Ver ikkje rådvill, eg er din Gud. Eg styrkjer deg og hjelper deg og held deg oppe med mi hand" Tårene komme, Gud gir der og då i bilen akkurat det eg trengte. Ord om hans nærver, om hans styrke når eg er svak. Eg får kjenna at eg er liten, men det gjør ingenting for Gud er stor. Så då satt eg der i bilen igjen, ikkje lenger redd, fortsatt liten - men med ein stor Gud ved siden av meg som har gitt sitt løfte te meg om å gi meg det eg trenge. Det gjør godt å komma te havet, kjenna den friske lufta og den steikende sola (ikke kokende som i Medan). Kjekt va det at svigermor Anna og ville vera med å se koss det e på Jaring Halus. Og det va det og andre som var glad for, det va stas med en bestemor fra utlandet til øya !! Dagen på øya startet med lunsj, god sjømat tilberedt på grillen. Krabbe og fisk og masse sterk chilli. Kari Anne hadde etterpå en god økt med engelskundervisning for lærere i barnehagen, noe de setter stor pris på. Det er lite og heller dårlig den undervisningen de får skolen der ute, og er glad for å kunne begynne å lære litt. Klokka ble tre og båten skulle gå, svigermor og Kari Anne reiste hjem og jeg ble igjen. Vi gikk tilbake til lokalet de leier for å ha sine faste møter damene på øya. De kaller seg "annisa", og møtes for å tenke ut ideer som kan være med å utbedre lokalsamfunnet på øya, hvordan gjøre det bedre for barna.... Der skulle jeg få undrviise i førstehjelp, noe som det et lite kunnskap på øya. Men som det er stort behov for en slik plass rett med havet og i den varmen. Jeg hadde fått låne med meg "Anne dukka" fra skolen til Benjamin så alle skulle få prøve. Det ble en del fnising når det skulle øves. Ikke lett og skulle blåse luft i noen andre. Men etterhvert skjønte de alvoret i å måtte praktisere for å vite hvordan det skulle gjøres i en reel situasjon. Det var kjekt å få ha kvelden på Jaring Halus, se livet der alle ungdommene satt ute å prata eller spilte og sang. Jeg fikk sitte ned og prate, høre om livene til noen av familiene på øya. Et vanskelig liv, der det blir hardere og hardere å være fisker. Et liv der en tar etter gamle tradisjoner, uten å vite hva de betyr eller mener. Et liv der en skulle ønskedet var noe annet, uten å vite hva dette "annet" er. Tenk om de kunne få bli kjent med Jesus. Tenk om vi kunne få være Jesu lys blandt malayu folket. Jeg fikk sove godt den natta, selv om jeg lå der rett på harde gulvet. Jeg vet det var mange hender folda og bønner sendt til Gud, jeg kunne kjenne det. Tidlig morgen sto vi opp og gikk til Wati sitt hus, hun er en av lærerene i barnehagen. Jeg satt der lenge alene og fikk prate med far til Wati. Han er snart 50år men kan ikke arbeide mer. Han fortalte masse om øya sin historie og folket der. Spurte hva jeg drev med og om familien min. Så ser han på meg og spør "hvilken religion har du ?". Jeg sa at jeg var kristen og spurte litt om hans religion. Så takka han meg for at vi kristne er villige til å hjelpe muslimene på Jaring Halus, for de har det vanskelig for tia. Han ønska meg velkommen igjen, og ga uttrykk for en hunger på kontakt. Det var godt å være på Jaring Halus, Jesus styrka meg og hjalp meg der jeg tengte det. Jeg fikk bli mer kjent med folket, og de fikk bli mer kjent med meg. Så e min bønn, at disse bekjentskapene kan vokse og styrkes. Og at Jesus kan få jobbe gjennom meg og oss som reiser ut til Jaring Halus, så de kan få se hva vi har som og kan bli deres : JESUS.

Litt lenger mellom hver blogg

Jaja, nå blir det ikke like ofte mellom hver blogg. Vi har besøk og jeg sitter ikke like mye bak dataen. Men jeg skal komme sterkere tilbake. I dag har Benjamin camp på skolen, han skal ligge over en natt sammen med alle fra 1-5 klasse. Han GLEDA seg. Så reiser vi alle sammen med Anna og Knut til øya Samosir i morgen og blir til mandag. Det skal bli godt å komme opp til litt friskere luft, det vet dere som har vært der. Dette er bilde når vi for ett par uker siden hadde en av klassene til Kjell Audun på besøk. For en fin gjeng, og fnisete. På onsdag den 31 januar reiser jeg, Jørn Helland og Kari Anne Vatland til øya Jaring Halus igjen. Vi reiser opp med et ønske om å hjelpe dem, bli kjent med dem og mest av alt få være et levende vitne for Jesus. Jeg kjenner jeg er spendt og gruer meg. Skal denne gang undervise i førstehjelp, og jeg er ikke utdannet lærer:=) (med andre ord, liker ikke sååå godt å undervise). Kari Anne skal undervise 10 lærere i engelsk. Og Jørn skal ut å spille fotball med gutta. Ønsker å be om deres forbønn, huske på oss som reiser ut og det vi skal gjøre der. Be om Guds nærvær. Og be om et åpent folk, så vi kan bli kjent med dem og kommer mer inn på livene deres. Takk til dere som husker på oss. Det er mer enn gull verdt. Ønsker der ei god og velsigna helg !!!

VI HAR FÅTT BESØK

Ja så var den ventetiden og over, besøket er vel fremme og vi koser oss. Farmor og Farfar kom på torsdag og skal være til 7 februar. Kjekt for oss alle å få treffa de, og me e klar for fine uker fremover. Til helga legger vi turen til Samosir, for å se litt mer av Indonesia. Ongane syns det va stas å treffe besteforeldrene igjen. David går rundt her og roper FARFAR med full hals. Og Marielle gåe her og venter på at dukkeklærene skal bli ferdig strikket. Benjamin brukte denne helga til å ligge over hos kameraten Riyard. Ha ei god uke alle sammen.Er glad for alle kommentarer, så vi kan se hvem som er innom å leser hos oss.

Tanker, tro og tradisjoner

Eg fortsette litt på Helland sitt innlegg på bloggen, for det e ofte en undre seg øve tankar og tro som de har her ute. En dame spurte faren: Hvorfor er barna mine så urolige? Svar: Joda, det er en enkel forklaring på det. Du var med Ibu Silje til Samosir når du var gravid, og der stoppa dere og ga mat til apene langs veien. Hva gjør jeg da? Gå på leit og finn litt apehår, en god del faktisk. Kok dette opp og smør barnet ditt inn. Du vil klart merke forskjell. Besøk hos bestemor for første gang: Bestemor så glad for å få litt tid med barnebarna. Men før de skilles spytter bestemor dem i panna, med en god klyse. Smører det godt inn i panna - da vil barnet få et godt og lykkelig liv framover. Den nyfødte tulles godt inn i tøy etter fødsel og en god stund fremover. Vær forsiktig når du åpner, så bein og armer ikke faller av. Vær så snill å ikke fiske når kona di er gravid, barnet kan få hareskår. Barna er nettopp blitt ett år, og nå er det ikke lenge før språket skal læres. Men for å få fortgang i dette, og være sikker på at det kommer riktig. Tar man 2 grønne friske blader og sprekker forann munnen til barnet og ber en bønn. Sånn, nå kommer nok språket ganske snart. Som dere sikkert hørte fra nyhetene, var det flom på grensa til Ache nå i jula. Mange mistet hus og hjem, og noen mistet sine kjære. Jeg snakka med sjåføren(muslim) vår om dette her og sa hvor fælt jeg syns det var. Kommentaren var: det er nå ders egen feil, de synder så mye der borte. Det samme svaret fikk jeg fra den andre sjåføren(kristen), jeg snakka om en familie der alle hadde fått en sykdom. Han sa: ja de har nok synda stort mot Gud. Indoneserene er et flott folk, vi er så glad i dem. Men det er rart å merke hvor forskjellig vi er i tanker og tradisjoner. Så forskejllige at vi av og til må riste på hode. Og det samme gjør de av oss !!!

En mati lampufri desember

Tenk hele desmber ble en måned uten strømbrudd, det gjorde godt for oss alle her ute. Men ryktene gikk, at i januar skulle det starte på an igjen. Hver dag når jeg nå var i Penang fikk jeg nye SMS'er fra Kjell Audun. Nå har strømmen vært borte i 4 timer, kom på for 2 timer siden og gikk nettopp igjen. Ugh, det knyter seg i magen å måtte reise tilbake til det styret. Jada, som frykta strømmen går bare noen timer etter vi kom hjem. Og ble borte i litt over 4 timer denne gang og. Det kjennes godt i denne varmen, og barna orker ikke ligge i senga si engang. Spør Georg som bor hos oss en måned hvordan det føles når strømmen går om natta :=)

Et lite vitne

I dag kom eg hjem fra Penang, og det var stort å komma hjem te mann og ongar. David kom springane mot meg, ropte "mamma" og ga meg ein god klem. Marielle stod bak dørå og lo og flirte, venta på at eg sko komma og gi na ein god klem. Og Benjamin kom seinare hjem fra skolen glad og blid i stor forventning at eg hadde någe med te de. Ja for oleh-oleh e forventa at en ska ha med te alle og ein kver, ikkje bare ongane. Så eg hadde nå kjøpt litt te de som jobbe hos oss. Marielle va med meg når eg sko gi te Ibu Atik som jobbe hos oss. Eg hadde kjøpt et armbånd med blå hjerter av skjell. Eg sa eg kjøpte hjerter te na for me e så glad for at hu jobbe hos oss. Hu takka stort. Så seie Marielle, alt på indonesisk så Ibu forstår. " ja det blei hjerter fordi me har Jesus i hjertet, og han e vår venn. Du Ibu, du kjenne ikkje Jesus, og har han ikkje i hjerta ditt. Se, han e i mitt." E ikkje det flott, Gud brukte lille Marielle i dag, ga ein tanke og et vitnespyrd te Ibu Atik. Måtte me alle be om at denne tanken måtte få vekke Ibu Atik, og se at den som har Jesus i hjertet ikkje skal gå fortapt, men ha et evig liv i vente sammen med Jesus i himmelen.

Barnevakt i Penang

Pjuhh, endelig er de slitsomme dagene som barenvakt i Penang over, nei Liv Jorunn er det ikke lett å holde styr på. Godt at jeg var med, på vakt hele tiden. Når skal NLM begynne å betale ut "smusstillegg" ?? Eller ska eg sei som sant e, me har hatt någen herlige dager i Penang for å få fornya visumet til Liv Jorunn, ein prosess som gikk glatt for seg. Det va godt med 4 avslappende dager, uten mann og barn. Vi tenkte bare på oss selv og gjorde det vi ville. Strandliv resulterte det i, og noen røde skiller på kroppen. Masse god mat, fra alle mulige deler av verden. Her indisk Chicken masala. Så ble det og litt shopping. Takk for en topp tur Liv Jorunn, reiser gjerne på tur med deg igjen. Det gjorde godt for kropp og sjel med en slik tur.