Wisuda

Wati er ei jente på 29 år fra Jaring Halus (øya på påler). Hun er muslim og er en av lærerene i barnehagen der ute. Dette året har hun gått å studert for å bli lærer i Islam.

Hun ringte meg og spurte om jeg kom på eksamensfesten hennes.

Lørdag morgen kl 9, møtte jeg opp på den islamske høyskolen. Det var mange tusen samlet i salen der vi satt, jeg den eneste hvite.

Programmet begynnte, og alle måtte reise seg for noen viktige personer som kom innpå podiet. Så var det forskjellige bønner som skulle bli bedt, og alle satt med bøyde hoder. Et kor skulle synge, og tonen var så dyster og trist. "Kom la oss jobbe, kom la oss studere for å gjøre allah glad". Her var det snakk om gjerninger.

Men det var mange som var glad, endelig ferdige og vitnemålet i boks. Wati strålte og var så takknemliig for at jeg kunne komme.

Jeg ble sittene der i 3 timer. Svette og tenke. Ja jeg var den eneste hvite der, og det gjorde ikke meg noe. Men tenk om jeg var den eneste som kjenner Jesus der inne, det er jo en katastrofe. Her går de på en skole og studere og fordyper seg i koranen, hvilket evig liv og trøst kan den gi et menneske ?

"Søk derfor Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tillegg"

Ennå ein Franklin

Fra onsdag til torsdag var Kjell Audun og Jørn ute på Jaring Halus. De hadde et flott opphold, uten om at det var høyvann, og det ble da ingen fotball. Men folk var der å prate med og bli kjent med. Flere der ute spurte Kjell Audun hvorfor Benjmain ikke var med. De synes det er så kjekt når Benjamin kommer, som er så interessert i fiske og slik de lever der ute.

Så da kom mannen til Ibu Nur, se her ta denne med til Benjamin- han heter Franklin. En stor skillpadde som han hadde fanget selv for å gi til Benjamin. Gjett om Benjamin syns det er stas eller. Får du slike i garnet ditt på Randøy Besse ????

Hjelp, vi smelter

I dag var det brennende varmt i Medan, gradestokken orka vi ikke se på en gang - men det kjentes på kroppen. Så hva gjør vi, når vi ser Liv Jorunn nesten smelter der rett forann oss?

Joda, vi starter en liten vannkrig. Kjekt for store og små. Det var hvertfall med på å redde dagen vår!!

Jeg har flytta ut !!

Ja nå var det jammen på tide, snart to år og endelig flytta ut fra mamma og pappa sitt rom. I natt sover jeg min første natt alene på rommet mitt. Se så fint det er, blått som himmel. Her vil jeg bo, og her skal jeg trives.

Du e velkommen når som helst Filip, vil du snart ligge over eller ?

GRØNT er skjønt

Mandags morgen reiste gjestene, og samme kveld ble rommet forandret til det grønne hjørne. Benjamin har fått seg nytt rom med aircondision, noe han har savna lenge. Nå sitter han der i sine grønne omgivelser og drømmer seg inn i jungelen. Storkoser seg med sine egne susler.

Ikke nok med det, men i dag mottok han en diplom for å være kunnskapsrik og dele det med andre !!! Stort.

Benjamin stortrives og har alltid trivdes på skolen, det takker vi vår gode Gud for !!!

Jaring Halus venter

"Be så skal dere få"

I dag reise Kjell Audun og Jørn ut te Jaring Halus, sammen med et ektepar som er på besøk her. De reiser ut for å spille fotball, men mest av alt for å skape relasjoner blandt folket.
Be så skal vi få, vil dere være med å be for dem. Be om at folket på Jaring Halus må få se Jesus gjennom dem, få se at vi har noe som de ikke har sett ennå, Jesus.
Kjenner at hvertfall jeg har forventninger til at Jesus vil bruke oss der ute, og at han vil gjøre store ting.
Bønn er en stor nådegave vi har fått, la oss bruke den og be for dem som ikke kjenner Jesus.

Rom 10.13-14

"For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?"

Vi får lov å stå i tjeneste her ute i Indonesia, men jammen er dere der hjemme i stor tjeneste for Gud dere som ber. Vi er avhengige av deres bønner og av Gud, skal vi klare å gå ut med evngeliet.

"Be så skal dere få"

Ingen er så trygg i fare

Som dere ser på bloggen til Liv Jorunn så sendte jeg i går Marielle og Benjamin ut med Liv Jorunn, i full tro på at de var i trygge hender. Ja hun skulle passe på at de ikke gikk for nærmt. Men til min store skuffelse, så klarte hun ikke det. Benjamin holdt på å bli spist av en krokkodille, Liv Jorunn bare plasserte barna mine på ryggen til krokkodillen og gikk. For en barnevakt.......

Her er bevisene

Da er det godt å vite at "ingen er så trygg i fare, som Guds lille barne skare".

Så håbe eg du passe bedre på ongane mine neste gang da Liv Jorunn. Ska gi deg ein sjanse te :)

Ein flotte gjeng

Ja tenk nå var denne uka over og, heile familien Martinsen reiste fra oss i dag morges. Må sei det var ein uvante ro som traff meg når me kom hjem itte flyplassen. Me komme te å savna dokk store og små. Me har kost oss, og sette STOR pris på at dokk ville koste på dokk å se koss me har det her i Indonesia. TUSEN TAKK

Så har me fått bli bedre kjent, mer glad i dokk og glede oss te å komma hjem å besøka dokk på Randaberg i sommer !!!

Som sagt har uka gått fort, men tror me har fått max ut av dagene. Vært på kjøpe senter, gått på tur, vært på Supern og kjøpt snop, gebursdags selskap, truffet mange flotte Indonesere, vært i bryllupsfest og vært på jungeltur.

Det var stort å få være på sammen, i jungelen - der fikk vi oss alle nye venner.

På torsdag reiste vi opptil Bukit Lawang, en landsby som ble rammet av flom for 3 år tilbake. Nå begynner den såvidt å komm etilbake til å bli en turistplass, der en får en unik sjanse å møte naturen med dens frodighet og flotte dyreliv.

Fredag var det ut i jungelen med oss, sammen med tre guider som hjalp og viste vei. Godt var det med l itt bæregutter når barna blei for slitne.

Hvem er jungelens konge ???

En topp tur med bading, mat i det grønne og et herlig fruktmåltid når det lei på dag. Barna koste seg stort, og ble slitne nok til å sovne raskt så de voksne kunne kose seg på kvelden !!!

Så nå går turen dokkas videre til Thailand, me ber for dokk og ønske at dokk får ein topp tur !!!

Storfamilien

Den ene har reist, og neste kommer. Stort er det å ha besøk. Vi har fått besøk av Gry (søskenbarn til Silje) og Arne med barna Rebekka, Malin, Marita og Elise. Full rulle og hæla i taket, vi har blitt en storfamilie for uka. Kjekt for store og små, og vi koser oss sammen.

I dag vi alle være med å lage gebursdag til Selamat og Jonatan som fylte 2år. Selamat har nettopp lært seg å gå, og de syns det var stor stas med de 10 hvite som kom med kake og litt pakker.

Det ble til slutt masse barn og naboer, de leka og blåste ballonger. Tror de koste seg alle.

Så går turen i morgen til Bukit Lawang, med tur i junglen og i batcave. Det blir kjekt og få seg en tur ut av byen. Ber om at alt må gå bra på turen. Her skal vi bo!!

Kjære Liv Jorunn

Ja jammen er vi glad for å ha deg her dette året, og vi vet at du trives godt sammen med oss her på feltet. Derfor, ja nettopp derfor har vi ordna litt snack til kvelden for deg. Så har vi jo lovet din mor å passe godt på deg. Håper du blir glad, for dette har vi lagt tid og penger i. En liten overraskelse når du kommer hjem fra Berastagi. Kos deg, durian er godt.

Klem fra The mums.

Gode store Benjamin

Blir stadig påminnet om hvor store barna blir og er. Tenk Benjamin i 2 klasse, leser og skriver. Fikk en lapp av ham en dag " til mamma- jeg er glad i deg- hilsen Benjamin" .

Det varmer. For en velsignesle Gud har gitt oss i barna !!!

Så fort gikk det.....

Ja jammen gikk tiden fort, de kom jo nettopp- og nå er de reiste. Tidlig i dag morres satte de seg på flyet til Singapore. Takk for besøket, me har kost oss. Og me sette stor pris på at dokk ville ta turen ut å se kossme har det.

Tror dokk har kost dokk sammen med oss, barnebarn og fått møte et flott indonesisk folk. Så blir det lettere å forstå og se for seg når vi forteller fra livet vårt her nede.

Så har dokk fått opplevd masse, og me syns dokk e tøffe som tok turen så langt. Tusen takk !!! Me e glad i dokk !! Så treffes me igjen i sommer.

Mange måter å bli rik

Det er mange måter å tjene penger på i verden. Og der en i verden ikke har så mye penger benytter en sjansen til å få seg noen mynter, når den anledning byr seg. Dette er ifra Samosir i Lake Toba, smågutter hiver av seg klærene og stuper uti når det kommer turister. Turistene kaster ut penger, og de samles opp til munnen er full i mynter. Men en bør være god til å svømme.

Så har du den her karen, kan du tenke deg. Gå rundt i verste rushtid og selge disse maskene, i varme opp mot 35 grader. Gleder seg til hver gang det blir rødt lys, så kansje noen ruller ned vinduet for å kjøpe seg en maske. Vil du ?

Du verden har vi det forskjelligi denne verden. Er vi glad for livet vårt ? Jobben vår? Klærene våre? Tingene våre?

Hver dag ber vi, ber om beskyttelse og hjelp. Takker litt innimellom. Men ser vi tilbake på hver dag, bønnene som er blitt bønnhørt, beskyttlesen vi fikk og hjelpen. Begynn å tell velsignelsene og slutt å klag (den var til meg).

Ha ei flott uke, med store velsignelser fra Det Høye !!!

Ver ikkje redd

Eg sette meg i bilen, det e tid for å reisa te Jaring Halus øya på påler. Eg føle meg så liten, og redd. Har vært der ute mange ganger før, men det e någe der som kjempe mot at eg ska reisa ut. Sitte der i bilen, kjenne nervene og tankane vokse. Kari Anne sette på musikk, og sangen som komme er: "Ver ikkje redd, for eg er med deg. Ver ikkje rådvill, eg er din Gud. Eg styrkjer deg og hjelper deg og held deg oppe med mi hand" Tårene komme, Gud gir der og då i bilen akkurat det eg trengte. Ord om hans nærver, om hans styrke når eg er svak. Eg får kjenna at eg er liten, men det gjør ingenting for Gud er stor. Så då satt eg der i bilen igjen, ikkje lenger redd, fortsatt liten - men med ein stor Gud ved siden av meg som har gitt sitt løfte te meg om å gi meg det eg trenge. Det gjør godt å komma te havet, kjenna den friske lufta og den steikende sola (ikke kokende som i Medan). Kjekt va det at svigermor Anna og ville vera med å se koss det e på Jaring Halus. Og det va det og andre som var glad for, det va stas med en bestemor fra utlandet til øya !! Dagen på øya startet med lunsj, god sjømat tilberedt på grillen. Krabbe og fisk og masse sterk chilli. Kari Anne hadde etterpå en god økt med engelskundervisning for lærere i barnehagen, noe de setter stor pris på. Det er lite og heller dårlig den undervisningen de får skolen der ute, og er glad for å kunne begynne å lære litt. Klokka ble tre og båten skulle gå, svigermor og Kari Anne reiste hjem og jeg ble igjen. Vi gikk tilbake til lokalet de leier for å ha sine faste møter damene på øya. De kaller seg "annisa", og møtes for å tenke ut ideer som kan være med å utbedre lokalsamfunnet på øya, hvordan gjøre det bedre for barna.... Der skulle jeg få undrviise i førstehjelp, noe som det et lite kunnskap på øya. Men som det er stort behov for en slik plass rett med havet og i den varmen. Jeg hadde fått låne med meg "Anne dukka" fra skolen til Benjamin så alle skulle få prøve. Det ble en del fnising når det skulle øves. Ikke lett og skulle blåse luft i noen andre. Men etterhvert skjønte de alvoret i å måtte praktisere for å vite hvordan det skulle gjøres i en reel situasjon. Det var kjekt å få ha kvelden på Jaring Halus, se livet der alle ungdommene satt ute å prata eller spilte og sang. Jeg fikk sitte ned og prate, høre om livene til noen av familiene på øya. Et vanskelig liv, der det blir hardere og hardere å være fisker. Et liv der en tar etter gamle tradisjoner, uten å vite hva de betyr eller mener. Et liv der en skulle ønskedet var noe annet, uten å vite hva dette "annet" er. Tenk om de kunne få bli kjent med Jesus. Tenk om vi kunne få være Jesu lys blandt malayu folket. Jeg fikk sove godt den natta, selv om jeg lå der rett på harde gulvet. Jeg vet det var mange hender folda og bønner sendt til Gud, jeg kunne kjenne det. Tidlig morgen sto vi opp og gikk til Wati sitt hus, hun er en av lærerene i barnehagen. Jeg satt der lenge alene og fikk prate med far til Wati. Han er snart 50år men kan ikke arbeide mer. Han fortalte masse om øya sin historie og folket der. Spurte hva jeg drev med og om familien min. Så ser han på meg og spør "hvilken religion har du ?". Jeg sa at jeg var kristen og spurte litt om hans religion. Så takka han meg for at vi kristne er villige til å hjelpe muslimene på Jaring Halus, for de har det vanskelig for tia. Han ønska meg velkommen igjen, og ga uttrykk for en hunger på kontakt. Det var godt å være på Jaring Halus, Jesus styrka meg og hjalp meg der jeg tengte det. Jeg fikk bli mer kjent med folket, og de fikk bli mer kjent med meg. Så e min bønn, at disse bekjentskapene kan vokse og styrkes. Og at Jesus kan få jobbe gjennom meg og oss som reiser ut til Jaring Halus, så de kan få se hva vi har som og kan bli deres : JESUS.