lørdag, november 04, 2006

Oni og tvillingene på besøk

Oni er min gode indonesiske venninne her i Medan, og mitt bønnesvar. Det første året vi var her hadde jeg en periode jeg følte meg så ensom. Jeg ba Gud om å gi meg en indonesisk venninne, han ga meg Oni. Det er ei jeg er takknemlig for. Oni er seg selv og ikke redd for å gi råd, rette på språket, gråte sammen og dele seg selv. Hun er fattig materalistisk, noe som kan kjennes sårt og vanskelig for meg som rik å se på. Men hun er rik i hjertet, og ikke redd for å dele det med andre. Hun har to barn, tvillingene Selamat og Jonatan. De er like gamle som David, og de liker godt å leke sammen. Men det har vært vanskelig for Oni å komme seg ut alene med de to små, og ikke har hun råd til becak (sykkeltaxi) hver dag. Så forrige måned fant jeg fram sykkelen min, fikk laget to barneseter og gav henne i gebursdagspresang. Nå kommer hun titt og ofte med barna for å leke, og hun har mulighet til å ta med seg barna på tur rundt omkring. David setter stor pris på når lekekameratene kommer på besøk.

3 kommentarer:

Margrete sa...

Nå har Gunni fortalt meg masse frå når han va i Indonesia, hørrest kjempespennande ut! Her hima pøsregne d for tiå, og d e lite oppløftande for ein mopedist som meg.. Blir godt å komma t varmen:) Sykkelen din blei forressten utruligt kule med to barnaseter!

Anonym sa...

So flott å sjå kor store og flotte Selamat og Jonatan e blitt! Hels mykje til Oni og Syukur!

JH sa...

Strålende! Er det ikke kjekt å dele av opplevelsene på en så lettvint måte? Kjekt å lese.

God søndag! Bare fire dager igjen nå...