Vi vil savne Nenek

I kveld kom den triste nyheten om at Nenek (mamma Wiwik) døde på sykehuset. Hun hadde noen tøffe siste dager i livet sitt, med masse smerter. Hun fikk mange diagnoser bare siden mandag da hun ble innlagt. Nenek var ei god dame, som alltid tok imot oss når vi kom. Var det lenge siden vi møttes så spurte hun Wiwik hvordan det gikk med oss.

Hun jobbet det hun kunne til slutten , bakte på småkaker som hun solgte for å få mat til familien.Hun etterlater seg 7 barn, fra 11år opp til rundt 30år. Mange vil savne Nenek.

David har fått en spesiell plass i hjertet til Nenek og Kakek, og på sykehuset spurte hun ofte etter David. I går fikk David treffe Nenek, klappe henne litt på armen.

I morgen tidlig er det begravelse. Vi får alle se Nenek før hun legges i graven.

Vi er mange som har bedt, jeg tror Jesus har kalla. Så må vi håpe og be om at hun tok imot !!

Be for dagen i morgen.

"Be så skal dere få"

David på skolen

Her hjemme kaller vi det skole, Benjamin og Marielle lurer veldig på hvordan denne skolen er for David. Men egentlig er det bare en playgroup hvor vi leker sammen 5 barn. David, Filip, Martin, Luka(Australia) og Alysa (Canada). Men du så stas det er å få rulere fra hus til hus hver uke og synge sanger og leke sammen. Disse norske små guttene begynner å hente opp litt engelske ord etterhvert, og synger godt med på engelske sanger.

Vi hadde denne uka om kjøretøy, og da var det på sin plass med en becak tur ut på picknic og spise is !!!

Berit spurte om tips til aktiviteter på sinn blogg, så gjør jeg det samme. Livet i sjøen, hva kan vi finne på å lage da???

Hvordan føles det å være norsk ?

Hvordan er det for deg å være norsk og en alder av 20år. For den saks skyld, norsk og 40år ?

Wiwik og kjæresten Didi på sykehuset i dag

Wiwik er nettopp fylt 20år, hun er nummer tre av seks søsken. Eller en blandt 12 viss en teller med halvsøsken. Wiwik jobber hos oss og passer David, og får sin lønn hver måned. Hva gjør du når du får lønn??

Ennå Wiwik har en drøm om utdannelse og en god framtid for seg selv, går hun rett hjem og deler ut lønna si slik at hun kan betale skole til småsøsknene sine, hun betaler husleie og hun kjøper mat til familien. Ingen av de andre søsknene er med å hjelpe, og Wiwik står alene om å hjelpe til hjemme.

Pappaen til Wiwik kjører becak, men er nå så gammel og svak at han klarer ikke jobbe mer. Mammaen til Wiwik lager mat og selger rundt omkring på gatene, men er nå så syk at hun i går havnet på sykehuset.

En Kakek og en David som er glad i hverandre

Bekymringene, ansvaret og tankene var plutselig blitt for mange for 20årige Wiwik. Hun kom til meg i går og gråt og trengte trøst selv. Rådvill om hva hun skulle gjøre, mangelen på penger, syke foreldre ............

Wiwik sov i natt på sykehuset, utenfor døren til rommet til moren. Ingen fikk lov å komme inn, før klokka 12 i dag når det var visitt tid. Det var en sliten Wiwik vi møtte på sykehuset.

Klager dere på sykehusene der hjemme?? Da skulle dere vært på rumah sakit Pringadi i Medan.

Byggningen er helt ok, ganske ny. Men resten var ikke så imponerende.

Gangene på sykehuset (litt vanskelig å se)

Vi kommer inn i gangene, og det er helt fullt av køer og folk som venter. Oppe i 4 etasje der vi skal, ligger det masse folk på gulvet på matter, som venter på å få komme inn til sine som er syke.

Vi kommer akkurat i tide til visitt tiden, og rundt senga til mamma Wiwik er det masse folk. Legevisitt. "Du har nyresvikt, og begge nyrene dine er helt ødelagt. Du må vaske blodet ditt så lenge du lever hver dag"

Mammaen til Wiwik tar imot beskjeden fra legen og begynner og gråte. "Nei nei ikke gråt, da stiger blodtrykket ditt og du blir så stressa. Hysj hysj. Hvorfor er du redd? Jeg er jo her og skal fikse deg, bare vi får det fattigbrevet hit så kan vi begynne".

Mamma Wiwik ligger på intensiven med 12 senger på rad uten noen gardiner eller skjermbrett. Rundt henne ligger det pasienter i koma, med pusteproblemer og alt mulig utstyr. Alle hører hva som blir sagt til hver av pasientene, pasientvern hva er det??

Mammaen til Wiwik trenger dialyse, rensing av blodet helst hver dag. Før behandlingen begynner trenger hun og en ultralyd av nyrene. Men ingenting av dette vil de starte på før de har fått fattigbrevet fra sjefen i landsbyen. Men et fattigbrav er ikke gratis å få seg, for viss en trenger det fort så er det lurt å betale for seg. Wiwik trenger brevet før mammaen har ligger på sykehuset i tre dager, ellers må de begynne å betale. Samtidig som behandlingen på moren bør skje så fort som mulig før hun blir forgiftet av sitt eget blod.

Dette er et tøft samfunn å leve i, jeg har ikke penger til å holde mamma i livet.

Vi må gå, den lille timen det er lov å ha besøk er over. Vi kan se redselen til mammaen til Wiwik i øynene, hun vil så ha noen nær seg. Men her er det strengt, ingen utenom visitt.

Nenek (mammaen til Wiwik) roper lavt når jeg går, hils masse til barna mine David, Marielle og Benjamin.

Kan dere be for Nenek, Wiwik og familien om at ting må ordne seg greit. At fattigbrevet må bli ferdig i tide, at Nenek må få god behandling og at de må få hvile.

Be og for Kakek(pappa til Wiwik), som er svak og ofte syk.

Be om at de må få se Jesus.

Hva er nytt :-)

Vi har en liten stolt prinsesse her i huset om dagene. Kan dere se hvorfor ?

Se så herlig

I går den 16 september blei denne lille gutten født, og eg blei tante. Kjell Audun blei onkel oog Benjamin, Marielle og David fekk et nytt herligt søskenbarn. Det e stort, me glede oss øve det og takke Gud for han e med oss alle. Gratulere Britt Lise og Øyvind med 4 mann, dokk e goè. Miriam, Olaf og Rebekka: pass godt på lillegutt då !!!
Glede oss te å få se og holda han te sommeren !!

Et Guds under ennå en gang

Det har skjedd igjen

Hva tenker de tro?

De siste 24 timene her i Indonesia, har det skjedd igjen. Jordskjelv på jordskjelv blir målt. Over 19 skjelv iløpet av de siste 24 timene. Mange lever i frykt, når kommer neste ? Hvor lenge må vi bli oppe i fjellene? Andre tenker, når vil dette ramme meg og min by ?

Her i Medan kjente vi jordskjelvet som kom kl 0645 i dag morges, satt og spiste frokost da det begynnte å gynge. Jeg tok med meg barna ut, men da var det over. På grunn av skjelvet som var i går var vi uten strøm i 11 timer i natt, men det er ingenting når en ser hva de opplever nært senterområdet.

Det har ikke blitt så mye tid til å følge med på nyheter, ofte vet dere der hjemme mer enn hva vi vet. Men mye er rast sammen og tallet på omkomne stiger ettersom timene går.

Mange sitter på høydene i frykt for nye skjelv. Må vi være med å be for dem, at de må få kjenne Guds omsorg midt oppi det hele.

Ofre fra jordskjelvet på Nias 2004

"Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere."

Jes 46.4

De syke får ikke lov

Nå er det snart tid for fastemåneden Ramadan, og mange millioner mennensker her i Indonesia skal faste for å oppfylle et av kravene de finner i Koranen. Kvinner, menn og barn fra de ganske små begynner å faste nå på torsdag. Barn helt ned i 5 års alderen begynner å øve seg i å faste, så halve dagen eller noen timer ekstra uten mat - skal gjøre barna til gode fastere. Gamle og syke er fritatt fra å faste, de får ikke lov. Jeg spurte sjåføren i dag om hva som skjer med dem som ikke faster. Det er stor synd, så selv om en er gammel og syk må en ta igjen fasten på andre dager eller på en annen måte. Det kan gjøres ved at en gir mat til et barnehjem, eller er god mot noen ved å gi av sitt eget.

Jeg er glad jeg kjenner Jesus, som ikke krever noe av meg. Eneste han ønsker er et åpent hjertet som er villig å ta imot ham. Har jeg det, og bekjenner troen min på Jesus så har jeg syndens tilgivelse og evig liv helt gratis. Jeg trenger ikke gjøre meg fortjent til noe, jeg har Jesus som har gitt det til meg. Halleluja !!!

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"

Joh 3.16

Just a gentle walk in the forrest

Don`t go this way, wrong way. Å studere skilt her i Indonesia kan gi deg en god latter. Dette skiltet fant vi midt i jungelen i dag. De kunne faktisk satt pilen andre veg og sagt denne vei. Men dette krydrer jo hverdagen, syns jeg.Smiley, Poonam, Meg, Jeasmine, Yvonne, Lenning, Rita and Alister

I dag var vi denne gjengen som skulle ut på tur. Poonam, en indisk dame hadde sagt til venninna si : join us, it is just a gentle walk in the jungle. Rita vil aldrig mer på jungeltur. Vi gikk i 4,5 timer opp og opp i skogen, tilsammen 6 timer med nedover etterpå. Regnet kom og det pøste ned, glatt ble det. Men du så godt når vi nådde toppen av vulkanen Sibayak. Kalde og våte var vi, men hva gjør det når vi er oppe.

For mye regn gjorde at vi måtte gå ned uten mat, så vi fant etterhvert en liten hytte hvor vi kunne sitte å varme oss rundt bålet, og spise godt mat. Jeg kan ikke huske sist jeg var så kald at jeg hakket tenner som i dag.

Til slutt tok oss et godt bad i varme kilder.

En god tur for kropp og sjel.

Takk

Eg e så velsigna heldig som får vera her i Indonesia. Eg takke stort for det !!! Klem Silje

Nurliana gifter seg

På lørdag var det forbønnshandling i landsbyen hennes, i dag er det tid for fest på Jaring Halus, hans hjemplass. Vi i NLM er bedt i bryllupet til Nurliana, og det er vi damer meg, Berit, Maren og Merlina som reiser på fest. Finklærene på, og avreise tidlig morgen fra Medan. Når vi kommer med båten til havna og kommer i land, blir vi møtt av Nurliana. Hun er så glad for at vi ville komme til festen hennes, og viser oss hvor vi kan få mat. Det er alltid gledelig å komme til Jaring Halus, blir møtt med slik varme og velkomst.

Etter vi hadde spist var de tid for Nurliana å ta på seg finstasen. Denne dagen hadde hun 5 forskjellige antrekk hun skulle ha på seg, og måtte skifte iløpet av dagen. Det antrekket vi fikk se henne i var tradisjonellt malayu. Vi var så heldige at vi være med å se når hun ble pyntet.Nurliana ble en flott brud, så fin i stasen sammen med mannen sin. De møtte hverandre for første gang for 3 måneder siden, og skal nå tilbringe resten av livet sammen.

Etter at vi hadde vært på festen, fikk vi være med rundt og treffe litt folk. Mange barn om kom og ville være med, bare nyt de fine ansiktene.

Ut paa tur med Ibu Atik

Ibu Atik er ei herlig dame, som vi er saa heldige aa ha hos oss nesten hver dag. Alltid blid og god mot oss alle. Ibu gifta seg naar hun var 17 aar, noe som her i Indonesia binder en fast i hjemmet. Da ble det slik for Ibu at hun jobbet og holdt seg hjemme, som mannen forventa. Ibu har aldri vert ute aa reist, noe som har vert et stort onske for henne.

Saa i dag tok vi henne med oss, meg, David, Wiwik og Merlina. Vi tok bussen til Berastagi, en og enhalv times kjoring fra Medan. Ibu saa klar for tur, med sitt gode smil.

Vi besokte Smiley og Cecilia som kommer fra Berastagi, de har lille Nouval. Til David sin store glede er det masse hester der oppe, og naboen til Cecilia er den heldige eier av Backham. Ibu gaar hver dag paa markedet aa kjoper gronnsaker og frukt, men ser lite til hvordan de vokser. Bak huset til Smiley og Cecilia kunne hun i dag faa se mye av gronnsakene hvordan de vokser og blir hostet.

Ibu takka stort etter turen, for alt hun hadde faat sett og opplevd i dag.

Gleder meg til neste tur !!!

Benny på søndagstur

I går satt Benjamin her hjemme og ville så reise til en kamerat, men ingen var hjemme. Så jeg spurte om han ville være med på sykkeltur, og det var topp.

Vi tok oss en lang tur, og fant veier vi ikke hadde vært på før.

Etter lenge på tur var det på tide med litt drikke i Warungen (kiosk), en kald Sprite gjør godt i varmen.

Nesten alle vi møter hilser på oss, sier litt og vinker. Det er så kjekt og oppmuntrene.

Tenker på hvor forskjellig en tur på sykkelen her ute er iforhold til en tur hjemme i Norge, alt en ser og møter. Men det er godt begge deler;)

Vi sykla forbi frisøren på hjørnet, og tenkte det kunne gjøre godt med en klipp med det samme. Så den invisteringen tok vi (6 kroner). Frisør Agus sto klar!

Så ein liten Quiz på slutten av turen vår. Dette redskapet er på nesten alle kioskene(warungene) rundt om her. Hva brukes den til ??

Dere som har vært her og sett den, kan vente med å svare.

Snakkes !!!

Endelig hjemme

Så var vi endelig samlet alle 5 igjen, etter at pappa har vært borte i 11 dager på Taiwan. Det har gått bra, men vi savnet han. Godt å være sammen.

Se hva vi fikk når han kom hjem!!!

Marielle fikk rosa klokke, rosa, ring og rosa smykke. Fornøyd eller !!!

David fikk seg en gul Nemo skjorte og bil.

Benjamin ligger ennå i senga og venter på at vekkerklokka han fikk skal ringe :)

TASBI Saturday School

I dag den 1.september var det ny oppstart for TASBI Saturday School. Flere har spurt når det skulle starte igjen, og i dag kunne vi samles.

I dag var vi 15 barn tilsammen, og det var vi glad for. Det er en søndagsskole på engelsk, der vi får lære om hva bibelen har å fortelle oss.

Mange av foreldrene er glad for tilbudet, for de har ikke tid til å gå i kirka med barna eller at de ikke vil være med. Flere mødre på skolen kommer til meg og sier at barna begynner å spør så mange vanskelige spørsmål om Jesus og livet, som de ikke klarer å svare på. Så da sier de til barna "dette tror jeg du må spør mammaen til Benjamin om "hhaha.

Kan dere være med å be for søndagsskolen, om at flere må få mulighet til å komme å bli kjent med Jesus. Be og for oss ledere, at vi må beholde lysten til å drive TASBI Saturday School.

Marielle sammen med Valentina, Erika og Joyelle

"La de små barna komme til meg, hindre dem ikke for Guds rike hører slike til"

40 ganger hurra for Ibu Atik

I dag fyller vår gode Ibu Atik 40 år. Hun er for oss ett funn å ha i huset, så snill og god. Vi er alle glad i Ibu. Håper hun får en fin dag, til uka skal jeg ta henne med på tur til Berastagi-et av ønskene hennes !!!

Hurra for Ibu Atik