Pakkingen er allerede i gang, og ting sorteres ut - masse kan gis bort. I dag tok jeg og Marielle turen ut til "Kampung Batak, Pasar tiga" en plass hvor det bor mange fattige, det er skittent der og de fleste lever av å lete etter "verdifullt" søppel.
Etter å ha gått gjennom mange av tingene våre, så har det samla seg opp en del klær og leker som vi ikke kommer til å ta med hjem til Norge. I går når jeg skulle sortere tingene, blir jeg nesten flau-har vi så mye?
Så vi lassa becaken full og reiste ut, meg og Marielle. For en glede stor på denne jord, både for for meg og for de som fikk. Det var stort for meg å se Marielle med glede dele ut klær og leker som er hennes, og som hun er glad i. Så var det herlig å se hvor glade og takknemlige de var de som fikk. De satt der fint å venta på sin tur til å få ett klesplagg som passa til dem-så takka de fint og høflig. 
Når det var tid for å dele ut leker ble det litt mer livlig, da ble de som ivrige normale barn i en lekebutikk ;-) 
Det er en velsignelse å kunne få gi, og det gjør så godt i hjertet.
2 kommentarer:
Hadde det ikke vært bedre å gi bort klærene og tingene til et barnehjem fremfor å dele det ut selv? Redd det opprettholder skille mellom "de" og "oss". Det hvite mann=en julenisse...
Det kommer vel an på hvordan en gjør det og hvilket forhold en har til dem. Dette er folk vi har besøkt ofte, lært litt å kjenne og reiser nå ifra. En takk og hilsen fra oss, "kenang kenangan" som vi sier her. Barnehjem får ofte hjelp og har ofte kontakter. Disse folka vi var til får aldri sjansen til å få noe. Føler meg ikke som en julenisse.
Skriv hvem du er da !!!!
Legg inn en kommentar