Har du noen gang vært på Sele søppelfylling? Det har jeg. Det er streng vakthold der, og folk får ikke lov å inn uten tillatelse, og de som kommer inn er de som skal kaste boss der.
De har ikke så mange valg,
Gisene som skal ha mat, bor ofte like ved husene deres-ikke så bra for helsa
Det var mange tanker som kom av å være på en slik plass, går det an å være glad og ha ett slikt liv? Jeg møtte ei dame, tobarnsmor. Hu satt og renska mat til grisene sine, og smilte og lo. "En ting kan jeg si deg, vi føler oss aldrig ensomme her på bossplassen, alltid noen å prate med".
Samtidig som vi møtte ett eldre ektepar, de hadde jobba på plassen i 20år. De kom fra øya Samosir for å finne seg arbeid i byen, men det fantes ikke arbeid å få. Så da havna de på søppelfyllingen. De ville ikke bli tatt bilde av, de var redd for at barna skulle finne ut hvor de jobba. "Dette er venteplassen vår før himmelen, der skal vi få det bra" sa dama til oss.
Det de leter etter i søppelet er mye plastikk, dette vasker de, hakker opp og tørker det før de kan selge til en mellommann. Prisen de får for ett kilo plastikk er ca 70 øre.
De leter etter blikkbokser, flasker, mat, brusbokser og for korkene på vannflasker får de "god" kilopris. Av alt bosset som blir tømt blir det god plass for meitemark, og dette kan selges til fiskemat.
Så er det en god mann som har bodd ute ved bossplassen i over 5 år nå. Han er prest og jobber for at familiene som bor i dette området skal få det bedre. Både iforhold til kristenlivet sitt, men og når det gjelder helse, ernæring og skole. Se på denne snille mannen.
Se på disse herlige barna:
Tenk om vi, da tenker jeg oss her ute og dere der hjemme, kunne få være med å hjelpe dette folket til ett bedre liv. Vårt viktigste redskap er BØNN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar