Har du noen gang vært på Sele søppelfylling? Det har jeg. Det er streng vakthold der, og folk får ikke lov å inn uten tillatelse, og de som kommer inn er de som skal kaste boss der.
Simpang Kongsi, er Medans største søppelfylling. Jeg fikk være med å se. Det står skilt skilt om at folk ikke har lov å inn på søppelfyllingen der og, men ikke alle skrevne regler teller i dette landet. Jeg tror ikke jeg har følt med så flau over mitt eget liv før. Flau over egen overflod, klager og bekymringer, og flau over en så urettferdig verden. Der kommer vi inn på søppelfyllingen som stinker og er røykfull, og det er fullt av folk som har sin arbeidsplass der. Arbeidet deres er ikke betalt av kommunen for å rydde opp i bosset og holde styr på hva som blir kastet hvor. Nei arbeidet dreier seg i å finne det "beste" bosset. Boss som de kan selge og få penger til mat og skole til barna. Noen leiter etter mat som er kasta som de kan gi og fø opp grisene sine med, som igjen skal selges. 
De har ikke så mange valg,
Gisene som skal ha mat, bor ofte like ved husene deres-ikke så bra for helsa
Det var mange tanker som kom av å være på en slik plass, går det an å være glad og ha ett slikt liv? Jeg møtte ei dame, tobarnsmor. Hu satt og renska mat til grisene sine, og smilte og lo. "En ting kan jeg si deg, vi føler oss aldrig ensomme her på bossplassen, alltid noen å prate med".
Det er sosialt på dyngaSamtidig som vi møtte ett eldre ektepar, de hadde jobba på plassen i 20år. De kom fra øya Samosir for å finne seg arbeid i byen, men det fantes ikke arbeid å få. Så da havna de på søppelfyllingen. De ville ikke bli tatt bilde av, de var redd for at barna skulle finne ut hvor de jobba. "Dette er venteplassen vår før himmelen, der skal vi få det bra" sa dama til oss.
Det de leter etter i søppelet er mye plastikk, dette vasker de, hakker opp og tørker det før de kan selge til en mellommann. Prisen de får for ett kilo plastikk er ca 70 øre.
Han har tatt med plastikken hjem for å gjøre klar til salgDe leter etter blikkbokser, flasker, mat, brusbokser og for korkene på vannflasker får de "god" kilopris. Av alt bosset som blir tømt blir det god plass for meitemark, og dette kan selges til fiskemat.
Skal det være litt meitemarkSå er det en god mann som har bodd ute ved bossplassen i over 5 år nå. Han er prest og jobber for at familiene som bor i dette området skal få det bedre. Både iforhold til kristenlivet sitt, men og når det gjelder helse, ernæring og skole. Se på denne snille mannen.
I kirka som ligger 500 meter fra søppelfyllinga samles barna til gudstjeneste hver fredag, de samles mange og de synger av hjertets lyst. De sitter der så rene og fine, nydusja. For ett par timer siden sto de midt i dynga og lette etter "godt søppel".Se på disse herlige barna:
Tenk om vi, da tenker jeg oss her ute og dere der hjemme, kunne få være med å hjelpe dette folket til ett bedre liv. Vårt viktigste redskap er BØNN
Ikke til å tro, men gutten vår blir 9år i morgen den 16 april. Tiå går fort.
Det er så mange som ikke vet at billetten er betalt. At det bare er å ta imot den. Se på alle disse menneskene, og tenk bare på hvor mange fler som ikke kjenner Jesus.
Tanya
Det var sterkt å se på barna som sang for oss. Barn fra hjem som er vanskelige. SÅ synger de:
Vi fikk synge sammen, be sammen og høre budskapet fra påske sammen.
Søndags morgen gikk vi sammen alle til krokodilleparken, det var stor stas. Og etterpå var tur for å reise til kjøpesenter for å oppleve ett bygg med etasjer. For første gang i livet fikk de ta heis, det var stort.
Det har vært ei flott helg sammen med venner, vi har fått prata masse sammen og gjort masse ting sammen. Min bønn etter helga er at vi denne helga fikk være ett lys for Jesus. Med å åpne heimen vår, være venner og forhåpentligvis gjøre noe av det Jesus ville ha gjort.
