Gud har en plan med ditt liv...

Murni er ei flott jente på 25år. Hun er i en søskenflokk på egentlig 5, men der 2 av søsknene er døde. Murni bor hjemme hos mor, far og storebror. Eller vi kan heller si at mor, far og storbror bor hjemme hos Murni. Mor kan ikke gå, hun sitter der på gulvet inne i huset hver dag. Klarer når hun er frisk å ake seg litt rundt om, men trenger og mye hjelp. Far er og gammel, for ei uke siden sluttet og han å gå. Han kommer seg ikke på do, og uhell skjer rett som der er-og Murni må tørke opp. Storebror er lett tilbakestående, og klarer ikke å jobbe.

Mama Natal er søsteren til Murni, hun bor i nabohuset og venter sitt 5 barn.

Murni jobber, jober og jobber. Til nå har hun hatt 2 jobber, itillegg til jobben hun har hjemme. Nettene blir ikke så gode, for begge trenger hjelp opp til flere ganger med å gå på do.

Nå mister hun den ene jobben, og inntektene blir nesten halvvert. I desember mister hun den andre jobben, for da reiser Berit og de hjem. Da har hun ingen inntekt.

Snakke meg om bekymringer. Murni sa en dag "de dagene vi ikke har ris, er jeg bare stille". Nå når Murni har hatt to jobber har hun av og til kunne spør foreldrene hva de vil ha til mat, og en skjelden søndag kansje hun kunne kjøpe kylling til dem. Men nå mister hun en jobb, og de er heldige om de har nok til ris hele måneden. Jeg spurte henne hvordan det var å jobbe hos oss utlendinger som er rike og kan spise kylling og kjøtt hver dag. Hun svarte "det er vondt".

Dagen etter jeg hadde skrevet blogg om Hjelp for mine bekymringer, svarte Gud meg. Han sendte Murni på døra mi. Mine bekymringer ble glemt og små, de betydde ikke så mye lenger.

Murni forteller hun er sliten, og forstår ikke hva Gud tenker med livet hennes. Hun er 25år og har ikke tid å ut å finne seg mann, ikke tid til venner. Hun er sliten og trøtt av å ta seg av foreldrene, og tenke på hva som kommer til å skje fremover.

Hun sier selv at hun har tenkt på å hoppe i brønnen, for å slippe dette slitet og bekymringene.

En dag hun kom hjem, satt faren der på gulvet og hadde avføring rundt seg. Hun løp ut av huset, langt vekk, orket ikke mer. Hun gikk til kirka, satte seg ned og enset ikke folket rundt henne. Det var hun og tankene. Når talen var slutt, hadde Gud fått talt til henne. Hun løp ut av kirka, for å grunne å tenke på hva Gud hadde gitt henne. Nå vet hun at tross tunge dager, tross slit og bekymringer så har Gud en plan med livet hennes og at Han vil gi henne det hun trenger til hver dag.

Jeg er stolt som får kjenne Murni, det er ei jente som beriker livet mitt og gir det meg tårer i øynene av å tenke på henne. Hun er fattig materielt, men så utrolig rik på Jesus. Hun lever så nær Gud, stoler på Han og lever for Han om livet går henne imot. Hun er ei jente å se opp til i mange ting.

I kveld fikk jeg melding av Murni, hun ber om hjelp. "Kan du be for meg, så jeg alltid må få styrke og tålmodighet"

Det er flott om dere og er med å be for Murni.