En straffende gud

Det er fint, spennende og til tider frustrerende å skulle gå inn å bli kjent med nye mennesker og ny kultur. Og spesielt når vi ikke bor der, men er bare innom noen ganger i mnd. Men så merker vi at for hver gang så kommer vi litt nærmere folket og lærer dem og kjenne, og får høre om hva de tror på.

På Pulau Jaring Halus er de omgitt av sjø, som vi alle vet har store krefter i seg som en del av naturen som Gud har skapt - tror vi. Folket på Jaring Halus tror det bor en stor sjøgud og sjøånder der. De forteller om en fest de har en gang hvert 3 år, fest for den store sjøguden. For å gjøre ham glad, vise respekt og tilfredstille ham. Alle bidrar, samler inn penger og lager mat til hele øya for å feire nede på stranden. De begynner klokken 6 om morgene og holder på til 6 om kvelden. Etter det er det ingen som får lov å sette sine bein på stranden før det er gått 12 timer. Gjør de det, kan sjøguden straffe dem med å måtte arrangere samme fest igjen(som koster en formue) eller straffe med sykdom.

Når festen pågår må de passe godt på barna, mister de noe i bakken får de ikke lov å ta det opp igjen samme hva det er - det hører da sjøguden til.

Et av prosjektene som Kvitsund er med å samle inn til er rent vann. Det skal borres etter vann og lages vannpompe. Plassen er sett ut og materialene er kjøpt inn. Men det er en ting de må gjøre før de tørr å sette igang. Nå vil de ta kontakt med en mann på øya som har kontakt og kan høre hva sjøguden sier. De må få tillatelse å borre der det er planlagt, viss ikke kan sjøguden straffe dem med at vannpumpene ikke virker som de skal.

Den gamle vannpumpa, skal bli ny med rent vann.

Når vi nå på torsdag var der og gikk tur nede på stranden, kom Ibu Nur bor til barna mine. Hun tok opp litt sand fra stranden gnidde det i fingrene og ville merke barna mine. Hun ville merke dem med sanden for å beskytte dem mor fare og sykdom etter å ha vært på Jaring Halus. David rygget bak og nekta, så jeg sa at hun trengte ikke de ville nok holde seg friske.

Flere jeg prata med spurte hvordan det gikk med Jørn Helland, som har fått prolaps. De følte seg nesten skyldige at han hadde blitt syk etter å ha spilt fotball der ute på stranden, og var redd det var krefter fra sjøen som gjorde det mot ham.

En føler seg liten i slike situasjoner, vet ikke helt hva vi skal si og hvor mye vi kan si ennå. Men så glad jeg er som har en stor, mektig og kjærlig Gud. En Gud som vil vise meg denvei jeg skal gå, en Gud som vil gi meg råd med sitt øye. Han skal jeg få stole på, be til og hente visdom hos.

Det er for Ham jeg er her, og det er jeg så takknemlig for.

Vil dere være med å be om at Gud må få bruke oss, fylle oss og lyse gjennom oss til dette folket. Så de kunne få kjenne den sanne Gud som elsker dem og vil gi dem et evig godt liv sammen med seg i himmelen.

2 Kor 1. 3-4

Så vil vi ønske dere en velsignet Påske alle sammen.

Salme 22