Pakkingen er allerede i gang, og ting sorteres ut - masse kan gis bort. I dag tok jeg og Marielle turen ut til "Kampung Batak, Pasar tiga" en plass hvor det bor mange fattige, det er skittent der og de fleste lever av å lete etter "verdifullt" søppel.
Etter å ha gått gjennom mange av tingene våre, så har det samla seg opp en del klær og leker som vi ikke kommer til å ta med hjem til Norge. I går når jeg skulle sortere tingene, blir jeg nesten flau-har vi så mye?
Så vi lassa becaken full og reiste ut, meg og Marielle. For en glede stor på denne jord, både for for meg og for de som fikk. Det var stort for meg å se Marielle med glede dele ut klær og leker som er hennes, og som hun er glad i. Så var det herlig å se hvor glade og takknemlige de var de som fikk. De satt der fint å venta på sin tur til å få ett klesplagg som passa til dem-så takka de fint og høflig. 
Når det var tid for å dele ut leker ble det litt mer livlig, da ble de som ivrige normale barn i en lekebutikk ;-) 
Det er en velsignelse å kunne få gi, og det gjør så godt i hjertet.
Simpang Kongsi, er Medans største søppelfylling. Jeg fikk være med å se. Det står skilt skilt om at folk ikke har lov å inn på søppelfyllingen der og, men ikke alle skrevne regler teller i dette landet. Jeg tror ikke jeg har følt med så flau over mitt eget liv før. Flau over egen overflod, klager og bekymringer, og flau over en så urettferdig verden. Der kommer vi inn på søppelfyllingen som stinker og er røykfull, og det er fullt av folk som har sin arbeidsplass der. Arbeidet deres er ikke betalt av kommunen for å rydde opp i bosset og holde styr på hva som blir kastet hvor. Nei arbeidet dreier seg i å finne det "beste" bosset. Boss som de kan selge og få penger til mat og skole til barna. Noen leiter etter mat som er kasta som de kan gi og fø opp grisene sine med, som igjen skal selges. 
I kirka som ligger 500 meter fra søppelfyllinga samles barna til gudstjeneste hver fredag, de samles mange og de synger av hjertets lyst. De sitter der så rene og fine, nydusja. For ett par timer siden sto de midt i dynga og lette etter "godt søppel".
Ikke til å tro, men gutten vår blir 9år i morgen den 16 april. Tiå går fort.
Det er så mange som ikke vet at billetten er betalt. At det bare er å ta imot den. Se på alle disse menneskene, og tenk bare på hvor mange fler som ikke kjenner Jesus.