I dag var det dagen for å reise ut til Pulau Jaring Halus igjen. Vi var hele 12 nordmenn som var med for å få møte folket på Jaring Halus. Jørn og Berit Helland har storbesøk av familie som gjerne ville være med å se hva vi driver med.
Jeg har nå reist ut til øya i nesten 10mnd, og ennå gruer jeg meg til hver gang. Jeg får en slags prestasjonsangst, der jeg skal ut å prestere. Jeg har gått å grublet og tenkt på det jeg skulle undervise om, og tenkt at dette klarer jeg ikke. Dagene eller ukene nå i desember har gått mye med til å grue seg til å reise ut. Jeg har hatt det så travlt at jeg ikke har tatt meg tid til å legge det fram for Gud i en stille stund. I går kveld, julefesten i stua var ferdig, jeg kunne ikke annet enn å kneppe hendene og be til Gud om hjelp. Underet skjer igjen, Gud gir svar og hjelper. Han senker skuldrene mine, gir meg ord på arket og fred i sjelen. Det var så godt å kjenne. Så ble det med lyst å reise til Jaring Halus, møte folket som ikke har hørt eller tatt imot Jesus i hjertet sitt.
Jeg hadde litt undervisning om hvorfor og hvordan vi kan lage nærområdet reinere, ved å håndtere søppel på en bedre måte. Kari Anne overtok og hadde den første engelskundervisningen, som ble motatt med stor begeistring. Så fikk Jørn væremed å møte en stor gjeng med ungdommer, som ønsker å spille fotball og volley sammen. Det var stort.
Etter undervisning fikk jeg være med å besøke en mor med sin lille nyfødte, Anisa. Hun satt der på gulvet og hadde ennå 20 dager igjen før hun kunne gå ut av huset sitt. Tradisjonen heter det at du ikke kan ut av huset før det er gått 44 dager. Hun ble så glad for besøk. Jeg beklaga at jeg ikke hadde med noe til henne, men hun sa det var gave nok at jeg kom og ville besøke henne. Vi satt å prata en stund, og en av lærerene i barnehagen sa "vi vil så gjerne bli enda bedre kjent med dere". Det gleda hjertet mitt. Vi ønsker å bli bedre kjent med dem, og de ønsker å bli bedre kjent med oss. Gud åpner veier. Vil dere be om at vi må få visdom og råd til å være sanne vitner for Jesus !?
Benajmin og Marielle var og med ut, de sorkoser seg med fisking og fangst av krabber. Tror nesten de kunne flytta ut. Marielle fikk og fiske litt, og fikk fangst.
Stor dag, store under og mye å takke for !!!
Jeg har nå reist ut til øya i nesten 10mnd, og ennå gruer jeg meg til hver gang. Jeg får en slags prestasjonsangst, der jeg skal ut å prestere. Jeg har gått å grublet og tenkt på det jeg skulle undervise om, og tenkt at dette klarer jeg ikke. Dagene eller ukene nå i desember har gått mye med til å grue seg til å reise ut. Jeg har hatt det så travlt at jeg ikke har tatt meg tid til å legge det fram for Gud i en stille stund. I går kveld, julefesten i stua var ferdig, jeg kunne ikke annet enn å kneppe hendene og be til Gud om hjelp. Underet skjer igjen, Gud gir svar og hjelper. Han senker skuldrene mine, gir meg ord på arket og fred i sjelen. Det var så godt å kjenne. Så ble det med lyst å reise til Jaring Halus, møte folket som ikke har hørt eller tatt imot Jesus i hjertet sitt.
Jeg hadde litt undervisning om hvorfor og hvordan vi kan lage nærområdet reinere, ved å håndtere søppel på en bedre måte. Kari Anne overtok og hadde den første engelskundervisningen, som ble motatt med stor begeistring. Så fikk Jørn væremed å møte en stor gjeng med ungdommer, som ønsker å spille fotball og volley sammen. Det var stort.
Etter undervisning fikk jeg være med å besøke en mor med sin lille nyfødte, Anisa. Hun satt der på gulvet og hadde ennå 20 dager igjen før hun kunne gå ut av huset sitt. Tradisjonen heter det at du ikke kan ut av huset før det er gått 44 dager. Hun ble så glad for besøk. Jeg beklaga at jeg ikke hadde med noe til henne, men hun sa det var gave nok at jeg kom og ville besøke henne. Vi satt å prata en stund, og en av lærerene i barnehagen sa "vi vil så gjerne bli enda bedre kjent med dere". Det gleda hjertet mitt. Vi ønsker å bli bedre kjent med dem, og de ønsker å bli bedre kjent med oss. Gud åpner veier. Vil dere be om at vi må få visdom og råd til å være sanne vitner for Jesus !?
Benajmin og Marielle var og med ut, de sorkoser seg med fisking og fangst av krabber. Tror nesten de kunne flytta ut. Marielle fikk og fiske litt, og fikk fangst.
Stor dag, store under og mye å takke for !!!
2 kommentarer:
Så kjekt at det går så bra på PJH og at dei har blitt så glade i dykk! Stå på! Me ber om at det fortsatt må vera opne dørar der.
Hallo. Kjekt å sjå bilder og lesa om dokke.Kjekt at de har fått besøk fra Norge. Guds velsingnelse over arbeid og tjenesten de står i Helsing tante Reidunn og onkel Nils.
Legg inn en kommentar